Nomade

Spisestue, gardiner og blomster

2009-06-13T03:58:00.000-07:00

Det tok meg evindelig lang tid å klare å velge gardiner til stuen. Heldigvis var det persienner i alle vinduene i 1.etg da vi flyttet inn, så det ikke var altfor presserende å få orden på.

Problemet var at jeg hadde sett for meg akkurat hvordan de skulle være ;) Jeg kikket gjennom Laura Ashley-katalogen (der finner jeg *garantert* noe jeg faller pladask for), og fant ut at jeg skulle ha noe som dette:

Det var lettere sagt enn gjort. Damene på Kid og Princess begynte sikkert etterhvert å lure på om jeg var helt normal der jeg kom inn flere ganger i uke for å kjenne på gardinstoffer - og å bestille 15 meter Laura Ashley-stoff er for mye for min økonomiske samvittighet... ikke gidder jeg å sy heller.

Men jeg pleier å si at det er en mening med alt ;) for plutselig dukket det opp noen helt nuuudelige rett for nesen på meg i hyllen på Kid. Jeg grebbet 5 pakker så rakst som mulig, holdt godt rundt dem mens jeg skulte på de andre kundene, klar til å forsvare byttet med nebb og klør.

(Det hører med til historien at jeg klarte å glemme posen med gardinene, krokene, ringene og alt, i et prøverom på Lindex, etter at jeg i vill shoppingmodus styrtet ut for å betale for en topp som passet helt perfekt. 5 min. senere kom jeg styrtende opp trappen til dameavdelingen, oppdaget til min fortvilelse at posen var borte - ikke så uventet på en lørdag full av folk - men heldigvis hadde kassadamen tatt vare på den. Puh!!).

De fantastiske gardinene:

Her forleden fikk jeg dessuten tak i en spisestue. Jeg har vært på jakt etter en uten å finne noe jeg absolutt falt for. Jeg hadde bestemt meg for noe i shabby-stil, men klarte ikke å finne rette kombinasjon noen steder. Så da jeg fikk en gammel gustaviansk spisestue med 8 stoler, skjenk og vitrineskap til en fjerdeldel av prisen jeg har sett disse gå for med bare bord og seks stoler - lykkelig!
Finn.no - sier ikke mer...

Beklager de mørke bildene... det var rett før solen gikk ned, , og blitsen gjorde bare alt helt forferdelig :)

Til slutt i dag må dere få en titt på den vakre vakre buketten jeg fikk fra min kjære mor og to søstre til bursdagen :) Den var virkelig sommerlig og romantisk ;)

Jeg skal komme tilbake med en annen post om hva som skjedde på bursdagen min her. Vi har forresten enda en bursdag snart - en 10 års dag på mandag, og en masse gratulerer i Eirin i dag! (I går forsåvidt :) )

Våren er over...

2009-06-04T08:58:00.000-07:00

Jepp...

Krokusene er visnet og glemt for lengst, seljen er grønn og solen varmer mer og mer selv om vi blåses skakke her på haugen.

Så kanskje det er på tide å poste vårbildene ;)

Det var krokuser og hengeselje i hagen:

Vårens første humle!

Og ja, jeg fant hvitveis! Vi måtte langt på tur oppetter i skogen, men der var de! Hvitveis er noe helt fantastisk nydelig ...

Vi brukte påskeferien til å gå lange turer rundt om i området her. Veldig deilig.

Jeg må forresten legge til at jeg har syklet over et lite fjell i dag! Yay!! *klapp klapp* Med Maimona i sykkelvognen. Fant ut at det ville ta like lang tid å ta bussen som å sykle, så da... Men det er første gangen på... hmm... muligens 13-14 år jeg har lagt ut på en sykkeltur som var planlagt å vare i mer enn ca. 15 - 20 minutter. Så jeg er litt stolt av meg selv :D Det beste av alt er kanskje at jeg ikke føler meg helt most selv om jeg har syklet i godt og vel en time!

Nå har vi kjøpt flybiletter til Bergen forresten! Så selv om det bare blir en kort nomadetur på oss i år, kan vi ihvertfall ikke bli sittende stille ;) Så, kjære bergensere: Vi ses i juli!

IKEA-hysteri!

2009-04-29T09:54:00.000-07:00

Jeg hadde tenkt, med en ikke ubetydelig andel skrekk og gru, på nok en IKEA-tur med mannen. Han har en tendens til å bli en smuuule stresset, bite seg i underleppen og bli noe kortpustet når vi styrer rundt etter pilene i gulvet for å finne utgangen. Men jeg hadde bestemt meg for å ha mot i brøstet og vett i pannen, og være smilende og blid, og ta alle utfordringer med godt humør - og legge en kort og enkel slagplan. Med andre ord, jeg hadde bestemt meg på forhånd for hva vi skulle kjøpe, og hadde planlagt å ikke sulle rundt etter dill fra alle småavdelingene. Bokhyller, kommode og kontorstol. That's it.

Vi tok heisen rett opp til møbelavdelingen. Etter å ha kommet i feil kjøreretning (mot pilene) fant vi til slutt fram til hylleavdelingen. Jeg peker ut de jeg har bestemt meg for, og spør med en diplomatisk, men ikke-diskuterbar stemme, om disse er greie for ham. "Mhmmhmmhmm". Hæ? "Joda, bare kjøp det du vil du", sier han mens han ser ut som om han har solgt smør og ikke fått betaling. "Eh, ja altså du må bare si det du mener" *smiiil* "Det er derfor jeg spør vettu" *smiiil*. Han svarer: "Ja altså, hadde det vært opp til meg, så hadde vi ikke kjøpt noen ting". Eh jaha? "Jeg ville ihvertfall ventet til jeg hadde en jobb og penger". *Kraftanstrengelse og smil* "Kjære mann: Du har en jobb. Du skrev under på den nye kontrakten ikke sant? Ja, nemlig. Du har mer enn nok penger på kontoen også. Jeg har sjekket."

(Ser fremdeles stresset og rimelig mutt ut). Jeg: "Altså, la meg prøve å si det på denne måten: Foretrekker du at vi kjøper absolutt alt nå, så vi slipper å komme tilbake , eller at vi kjøper det viktigste nå og tar resten senere"? Mann: "Litt nå". "Greit. Da tar vi disse to hyllene og denne kommoden og så går vi. Får skrevet ut betalingslapp for lagervarene. Eh, glemte kontorstolen. Vi må gå tilbake".

Vi finner en kontorstol som blir godkjent av mannen som ikke livsfarlig for toåringen (myke kanter og ingen hull, men det var jo et stort minus at den snurret rundt! Barn kan dø!) Går rett forbi alle nipstingene. Jeg snapper en dracaena og fire hvite kurver mens vi sneier forbi planteavdelingen. Finner en kasse uten kø.

"Shit. Den ene er jo hyllevare". Vi finner riktig hylle, og mannen bestemmer seg for at dette får ikke han inn i bilen. Jeg skriver ned produktummer osv, og vi går til kassen igjen mens vi blir enige om at vi får kommoden og bokhyllene kjørt hjem, så slipper han å kave med tilhenger. I løpet av disse fem minuttene har det akkumulert seg en nokså lang kø i alle kassene, så vi stiller oss pent opp og venter.

Kassadamen slår inn dracaenaen og kurvene, lagervarene, men når jeg prøver å gi henne produktnummeret til kommoden stopper det opp. Nei, sier hun: "Hvis dere vil ha kjørt varer fra lageret må dere gå og hente kommoden i hyllen her og kjøre den bort til lageret selv først". Jahaja... *smiler meeget bredt* "Poenget med at vi ønsker hjemkjøring er for så vidt at vi ikke får disse eskene inn i bilen. Nemlig". "Eh... ja... greit da. Men dere må ihvertfall gå og hente eskene hit så jeg får slått dem inn, og så må dere levere dem til hjemkjøringen her". *Må trekke pusten* "Okei". Jeg snur meg til mannen for å spørre om han kan betale for disse tingene først, så vi ikke oppholde køen. "Hæ? Må jeg betale?" Sier han. *Stort innvendig GAAAAH!* mens jeg ser på ham med et blikk som sier at hvis han ikke drar fram visaen på flekken vil konsekvensen bli en blodig og opprivende skilsmisse.

Men før han betaler, må han begynne å lekse opp for den småstressede kassadamen om hvor elendig sercive det er på IKEA hvis de ikke kan finne noen som kan hente bort kommoden som ligger i hylle 4, plass 21 - og hva i all verden som skal skje med kjøringen sår vi leverer en ting her og skal få sendt to fra lageret - og om han ikke bare kan betale alt på en gang, og hvem skal han snakke med, og han vil aldeles ikke ha noe med et annet firma å gjøre for å få varene kjørt. GAAH! Jeg går bort til ham, viser hvor hjemkjøringsstasjonen er, og sier: "Se, han sitter der. Snakk med ham." Alle de 10-15 personene bak oss i køen er allerede begynt å trippe og himle med øynene. Meeeen han skal kverulere mer. Jeg går og setter meg på en benk og venter.

Etter mye om og men har han kommet seg til hjemkjøringsstasjonen. Strener bort mot meg. "Går det bra"? sier jeg med nok et smil. Så begynner ham på alt om servicen igjen. Da klarer jeg ikke holde meg mer. "Altså, det er litt dødfødt å klage over servicen på IKEA! Hele konseptet med IKEA er jo Self-Service, mann! Poenget er at vi må gjøre noe S-E-L-V." Jaja, sier han. "Det gjør ingenting. Nå har det kommet en fyr som skal hjelpe oss å få orden på dette her". (han vinker på en rund kar med briller og et halvåpent smil om munnen, mens jeg tenker Herregud! Det er jo ikke så mye å få orden på da! Det er jo bare å gjøre det!).

Min mann har gått over i engelskmodus, og begynner å snakke til IKEA-fyren på engelsk og spør hva han skal hente hvor og om alt blir kjørt sammen, og hvorfor ingen kunne hente kommodepakken, og og og... Så begynner IKEA-fyren å stamme. Og stamme. Og stamme. Det kommer ikke ut et ord. Det går sikkert minst to minutter på samme måten. Ayat begynner å dø av latter i bakgrunnen. Jeg smiler vennlig og må mobilisere absolutt alt jeg har av viljestyrke for å ikke knekke totalt sammen i latterkrampe. Så sier jeg til fyren at han kan snakke norsk til meg :) Da løsner det litt, og det kommer fram noen ord. Stakkars! Men han tok det med et stort smil sjøl da :) Det tar ca. 10 minutter å få forklart at vi må levere arket på lageret (noe jeg allerede visste), samtidig som min mann faktisk ikke klarer å holde seg mer, men begynner å le han også. Han stotrer fram noe om at det var disse papirene som var så uforståelig morsomme. I et øyeblikks pause klarer jeg å få inn at "Du får ordne dette du. Vi går og kjøper is og venter ute".

Når jeg og Ayat endelig har kommet oss ut, kreperer jeg i krampelatter over handlevognen.

Vi sitter og spiser is i sikkert et kvarter før mannen kommer. Han går og humrer og ler ukontrollert han også.

Når vi endelig får kjørt bort til lageret, viser det seg at vi må hente pakkene i hyllen der selv. "Love meg at du ikke begynner på en runde til med dette her nå!" Sier jeg. "Hø hø hø... neida. Vi skal bare finne hylle nummer åttiførte." Hæ? "Åttiførte". Jeg knekker sammen igjen. Dette blir for absurd. Hjernen min takler ikke mer. Jeg bare ler. "Få se lappen". Hylle nr. 48 står det. Jeg tror det går gjenlyd av latteren min på IKEA-lageret på Forus fremdeles.

Og jeg gleder meg noe så helt avsindig til jeg får meg en bil selv!!

Similarminds.com

2009-04-10T03:30:00.001-07:00

Fant en side med personlighetstester :)

Jeg synes disse er så morsomme. Seriøe greier altså, men jeg synes det er morsomt likevel ;)

Her er resultatet mitt på Jung-testen:

ENTJ - "Field Marshall". The basic driving force and need is to lead. Tend to seek a position of responsibility and enjoys being an executive. 1.8% of total population.

Take Free Jung Personality Test
personality tests by similarminds.com

Kanskje dette betyr at jeg er innenfor de 5% av verdens befolkning min kjære far synes er greie å ha med å gjøre, he he he he (litt intern humor her for de som forstår den ;) )

Jeg lever!

2009-04-10T03:04:00.000-07:00

I det siste har jeg druknet i oppdrag, flytting, utvasking og barn, men jeg lever enda! :)

Vi nyter den jærske våren, og jeg bruker de få ledige stundene til å luke ugress og klippe roser. Deilig :)

Jeg skal legge ut noen bilder av turer og hagen etterhvert, men det blir bare en liten svipp innom her i dag for å holde litt liv i bloggen som har blitt forsømt i det siste.

Ett bilde eller to skal det bli i dag likevel. Maimona fikk treffe sin kusine Ragnhild for første gang i vinterferien:

Vakker, vakker, vakker...

Jeg gleder meg sånn til å få se hva det skal bli av alle disse småfrøknene når de blir større! Og Tobias naturligvis :)kan'ke kalle ham for småfrøken ;)

Vel, nå må jeg gå og gjøre det jeg egentlig skulle mens ungene er ute i sandkassen... Har jobbet så mye i det siste at jeg begynner å få arbeidsvegring aldeles. Men på tirsdag kommer det venninnebesøk som skal bli i 4 dager, og da skal vi baaare kose oss!

Så morsomt!

2009-02-15T02:48:00.001-08:00

Se her hva Kirstens storesøster har gjort av seg!

Ny norsk Design-Dronning!

Jeg syntes det var noe veldig kjent med dette ansiktet når jeg så det på VGs nettavis i dag :)

De lignet hva?

Hun laget papirdukker til oss da vi var sånn 10-11 år gammel :) Utrolig gøyt at hun har nådd så langt!

Vi har kjøpt hus!!

2009-02-07T17:16:00.000-08:00

Det har nesten ikke sunket inn enda - men vi har faktisk kjøpt hus!

Jeg er omtrent i ekstase! Det er mer enn en dag siden megleren ringte og sa at selgeren aksepterte budet vårt, og jeg har tatt jentene med på tur så de skulle få se hvor huset ligger, men jeg tør nesten ikke å tenke på at vi endelig eier vårt eget hus.

Er det ikke nydelig?

Jeg har gått og siklet på dette siden vi var på visning i begynnelsen av november. Jeg har aldri blitt så forelsket i et hus før som dette her (med unntak av barndomshjem og besteforeldres hus og slikt da). Det er rett og slett perfekt. Det er selgeren som har bygget huset selv, og jeg har en mistanke om at konen har hatt både en og to fingrer med i spillet, for smartere løsninger har jeg ikke sett. Hvor mange bygger for eksempel innendørs kjølerom til oppbevaring av mat? Og jeg elsker å ha store mengder mel, syltetøy, frokostblanding, hermetikk, suppeposer, ris og makaroni og denslags i bakhånd. Aner ikke hvorfor. Kanskje et slags ekorn-redebygerinstinkt som sier at jeg må ha nok til vinteren eller noe :)Kanskje fordi for en ti års tid siden hendte det titt og ofte at vi måtte klare oss på kun det som stod i skapene i en ukes tid fordi det var tomt for penger. Da vil man gjerne ha velfylte skap :)

Utleieleilighet er det også i huset. Så da kan vi ha en avslappet økonomi/spare samtidig som vi betaler på lån. Vaskerom og hobbyrom, og ikke minst - separat stue og kjøkken! Jeg er møkka lei av å ha alt i ett rom, selv om det er en halv skillevegg der. Joda, de kunne bygge skikkelige hus på 80-tallet :D

Jentene slipper å skifte skole, de får kortere skolevei, og jeg får kortere vei til butikken. Litt lengre til barnehagen, men beinere vei å sykle. Masse oppoverbakker på hjemveien med to barn i sykkelvognen... men jeg trenger all trimmen jeg kan få, så jeg får bare bite tennene sammen ;)

Jeg er også ganske fornøyd med meg selv etter budrunden :D En halv million under opprinnelig prisantydning, og 250 000 under nedsatt pris *juhuu*!

Nå gjenstår bare kontraktsskriving og pengeflytting, og flytting!

Det slo meg forresten i går, at de eneste møblene vi eier er:
1 køyeseng
1 gyngestol
1 TV
1 babystol

Tror ikke jeg skal telle med printeren og laptopene :)

Vel, jeg ser fram til masse shopping!! :D :D DET har jeg gledet meg til i årevis! LOL!

Picture a day

2009-02-07T16:44:00.000-08:00

Oppsummering :)

Ut på tur!

2009-01-31T13:57:00.000-08:00

Det har vært så innmari herlig vær i det siste! Solskinn, blå himmel og et par plussgrader attpåtil! Det er noe herlig med det å glede seg over solskinnet altså... Jeg hadde klart å bli vant til å mislike det, og heller søke til skyggene i Kuwait - men etter en vinter i hjemligere trakter er det godt at solen dukker fram igjen. Jeg gleder meg faktisk noe avsindig til å oppleve vår igjen. Det er litt crazy dette her, men jeg har til tider kjent meg som en liten unge det siste halve året, som får føle på årstidene for første gang. Bortsett fra at det egentlig er et kjært gjensyn. Vet du hva jeg gleder meg nesten aller mest til?

Hvitveis!

Jeg håper det vokser hvitveis her på bondelandet! Det finnes omtrent ikke deiligere blomst enn den...

Kanskje jeg må gå noen turer i skogen rundt her for å finne dem. Når er det de pleier å titte fram nå igjen? Mars? April?

Forrige helg var vi en tur rundt i området, og bestemte oss for å klatre opp på en haug midt mellom kornåkrene og beitemarkene. Riaren heter den. Her pleier Maryam å ha uteskole hver tirsdag.

Opp igjennom grantrærene

De små spreke geitene klatrer raskest naturligvis

Fra toppen kan vi se ned til borettslaget

så slang de seg ned rundtom, og lekte i skogen.

Abi bestemte seg for å brenne bål. Jeg var bomsikker på at han aldri i livet kom til å få fyr på de gjennomvåte kvistene han samlet inn, så vi spiste opp alle pølsene vi hadde tatt med oss lenge før det begynte å brenne :) Mannen var overlykkelig og synes han har en fantastisk familie som liker å sitte i skogen og se på bål, he he.

I dag er han i mindre naturskjønne omgivelser, på seminar i Olso - og jeg har benyttet anledningen til å arrangere pysjamasparty for Maryam og fire-fem av venninnene hennes. Det gikk som smurt hele veien - helt til leggetid :) De spiste pølser og pizza og kaker rolig og greit. Vi hadde noen leker, og de fikk farge rosa, grønne, orange og blå striper i håret, og til slutt godteposer, popcorn og film. Så skulle fem 6-åringer med sukkerkick sove på samme rom :) Jeg tror jeg hørte den siste kranglingen og fnisingen for ca. 10 min. siden - klokken fem over elleve, sånn ca. Er redd for at noen foreldre kommer til å forbanne meg for trøtte og sure unger i morgen, muligens :) Men det var gøy, bevares!

Åh, og i går gikk vi og så Oliver Twist musikalen på Sandnes Kulturhus! Utrolig gøyt! Jeg tror faktisk ikke jeg har vært på teater siden jeg sluttet for godt på Pinocchio i 94 eller noe i den duren. Jeg satt og gliste og koste meg som en unge hele tiden :) Ayat var dødsimponert over hvor flinke de guttene som spilte i stykket var. "Oi, de må ha øvd mye", sa hun. Maryam satt og hold seg for øynene og sa "Ååååh, jeg haaater det", hver gang noen sang om kjææærlighet eller kysset hverandre på kinnet, he he.

Fagin, Oliver og luringen:

Det var virkelig utrolig bra satt opp, og veldig dyktige skuespillere... Gleder meg til det kommer flere barnevennlige forestillinger ;)

Apropos parykk...

2009-01-27T15:04:00.000-08:00

Det bildet av Maimona minnet meg om at jeg hadde tenkt å skrive om julebukktradisjonen her i de jærske trakter!

Vi fikk oss nemlig et kultursjokk i romjulen. Nå, *i tilfelle* det er flere som leser her, som IKKE er fra Bergen - eller av andre grunner ikke går julebukk på samme måten som der i byen, så får jeg forklare det: Vi går julebukk på Nyttårsaften, 31. desember, hverken før eller senere. Ungene, og en del voksne, kler seg ut som det de måtte ønske - gjerne hekser, prinsesser, bjørner, spiderman, babuschkaer, eller hva som måtte falle dem inn. Så går man så langt rundtom i nablolaget som man orker, og synger julesanger i bytte mot godteri, tørre julekaker, mandariner og diverse.

Så - når da den 28. to av naboguttene ringer på døren, står og synger Bæ Bæ Lille Lam ikledd nisseluer og ellers helt vanlige klær, mens de holder fram to tomme plastposer, tror jeg naturligvis at de driver og tuller. De hadde vel tenkt å snike til seg litt ekstrasnop før tiden. "He he he, nei dere får komme tilbake på nyttårsaften. Ha det bra!", sier jeg - og lukker døren.

Da NESTE gruppe unger med nisseluer og plastposer dukker opp, begynner det å demre... "Så flinke dere var å synge da. Hvorfor har dere nisseluer på? Hm?" Rut, en av jentene i gaten, forklarer at de går julebukk selvfølgelig! :o) "Javelja... men det er jo ikke nyttårsaften i dag?" "Nei, her pleier vi å gå julebukk MELLOM julaften og nyttårsaften, og vi kan velge akkurat hvilken dag vi vil".

Gjett om jeg følte meg skikkelig uberteit etter å ha bedt de to guttene om å komme tilbake på nyttårsaften! He he he... Jeg fikk meg en god latter ihvertfall.

Vi smalt sammen noen godteposer fra lageret i skapet som var planlagt å tas i bruk den 31. - og delte ut til Rut og gjengen. Så fikk jeg sendt Ayat og Maryam ned til de to guttene med godteposer til dem også :)

Enda en tag!

2009-01-27T14:53:00.000-08:00

Jeg har visst fått en tag fra Katrine!

Det passet forresten bra, for da jeg logget meg på her for å skrive om noe, hadde jeg glemt hva jeg skulle skrive om før jeg fikk satt meg ned... :P Tykt lag med teflon her for tiden skjønner du. Meeen, jeg kommer vel på det igjen før eller senere!

Here goes:

1. Gå inn i fotomappen din på PCen.
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet.
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!

Dette bildet lå som nr. 6 i den sjette mappen:

Det er Maimona som prøver på Maryam sin Halloween-parykk da vi var på besøk i Bergen, mellom Oktober og November i fjor. Da hun tok den på, og fikk se seg selv i speilet, ble hun først flau, og turde nesten ikke å se på seg selv. Men etter et par sekunders tilvenningsprosess skrattlo hun :) ... og ville IKKE gi den fra seg igjen :)

Dette var jo litt gøy da! Men hvem skal jeg tagge nå liksom?? Jeg må vel ihvertfall ta med Eirin siden denne taggen for en gangs skyld ikke kom fra henne ;) Får du tid til dette nå da Eia? Tror du må rappe deg, he he.
De neste blir plukket noenlunde tilfeldig fra bloggmappen i bokmerkene mine: Tonita, Somalieren, Jasmin, Vinnie og Arya!

Vi var forresten og så på et hus i ettermiddag... Det ligger bare to minutter å gå bort i gaten her. Så det hadde jo vært en grei avstand å flytte :) Et litt eldre hus, med en liten hage, og ganske sjarmerende planløsning egentlig. Jeg bare elsker karnapper! Nok plass til at alle kan få litt privatliv også. Men vi ble ikke tatt av vinden liksom. Knøttlite bad og bratte smale trapper er ikke ønskedrømmen med tre små barn! Så vi får nå se hva som skjer. (Hvis bare disse bankene kunne innse at de må tilby skikkelige lån... *grem* *knurr*) Det var nå et par tre stykker som hadde meldt sin interesse, og megleren var meget intens på å bemerke at det hadde kommet FOLK på visningen ;) Vi traff en av naboene ihvertfall. En teolog jeg har pratet en del med, mens vi har luftet våre respektive småtroll på lekeplassene i borettslaget. Vel vel. Vi ender nok opp med å vente på noe bedre tenker jeg meg.

Uken som gikk

2009-01-24T16:57:00.000-08:00

Nå har alle i familien vært gjennom omgangssyken for i år håper jeg. Vi har omtrent trengt en uke for å komme oss til hektene igjen - etter at det egentlig var over. Men nå har jeg endelig fått samlet meg nok til å få lagt ut bildene som ble tatt!

Det var tydeligvis en lang uke ja, for her var det 10 bilder... he he... skjlnner at jeg ikke helt får med meg at dagene suser forbi ;)

:-)

2009-01-16T02:10:00.000-08:00

Bildet fra den 13. får dere ikke se enda, for det er en overraskelse til Eia ;)

de siste to...

2009-01-11T07:18:00.000-08:00

Bilder fra uken som gikk

2009-01-10T16:56:00.000-08:00

2. og 3. januar

2009-01-03T17:48:00.000-08:00

På romjulssalg :)

Da Maryam og Ayat så dette bildet sa de faktisk: "Hvordan klarte du å ta et så fint bilde av fyrverkeriet? :)

Året i bilder

2009-01-03T07:36:00.000-08:00

Jeg legger jo ut en del bilder her allerede, men nå har jeg blitt med på en "Picture a Day"-utfordring, som altså går up på å ta ett bilde for dagen, gjennom hele året, og legge det ut i en tråd i forumet der, eller på blogg.

Her er det første :)

Nå kommer jeg nok heelt sikkert ikke til å klare å legge ut ett bilde hver eneste dag, men jeg skal prøve å TA ett bilde hver dag ihvertfall :) Så får vi ta noen oppsummeringer innimellom.

Det var nyttår!

2009-01-02T12:29:00.000-08:00

Jeg får begynne med taggen med en gang før den løper og gjemmer seg i glemmeboken sammen med tannlegetimer og hybelkaniner!

Reglene var som følger:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Jeg ble som nevnt tagget av min kjære søster Eirin i Roteskuffen (for tiden også kjent som Keiko ;) )

Seks u- eller intereressante ting om meg:

1 - Kamelen min er død, og etterlot seg en voksen datter, som visstnok venter barn til våren. Dermed kan man si at jeg eier en og en halv kamel.

2 - Hvis jeg skriver feil, sletter jeg hele setningen bakover til feilen istedetfor å bruke piltastene tilbake og bare rette på den ene gale bokstaven.

3 - Jeg elsker pickles! I omtrent alle mulige former. Det må være surt! Men ikke altfor surt. De arabiske grønnskapicklesene kan bli i sterkeste laget, men bostonagurker, mangochutney, limepickles og agurk/chilipepperrelish er perfekt tilbehør til nesten hvilken som helst middag.

4 - Når det er sagt, kan jeg jo også nevne at jeg har en tendens til å like alle de produktene som dagligvareforretningene tar ut av hyllene fordi de selger for dårlig. Eller fordi de må "redusere utvalget". Chips med sour cream and onion-smak for eksempel, Basic melkesjokolade, soho, pinneis med sitronsmak... ahh...

5 - Når ungene sier sjole, sjøleskap og sjino, får de en liten leksjon i hvordan tungeryggen skal treffe ganen når man uttaler "kj"-lyd, før de får løpe videre.

6 - Da jeg var sånn ca. 14 ble jeg en gang så sint at jeg slo til den polske hushjelpen vår, etter at hun hadde anklaget lillesøsteren min for å stjele penger fra henne, og dyttet meg ut av en dør som ble smelt igjen midt i fleisen på meg fordi jeg ville snakke med henne om det. Så ble det skikkelig catfight der vi stod og lugget og sparket hverandre. Huffameg...

Da får jeg tagge...

Murmel (fordi jeg vet at hun ville slippe unna :) )
Silje i Drømmefabrikken
Cino
Haneefah
Alohamamma

Godt Nyttår alle sammen! :)

Tagget...

2008-12-27T15:50:00.000-08:00

Eh *kremt* jeg glemte at jeg har blitt taget av min kjære roteskuffsøster ;)

Må komme tilbake til den søte snille deg! Nuh er det bysselalletid her i gården.

Skal prøve å ikke la taggen bli et nyttårsforsett ;)

2. juledags-kino

2008-12-27T15:15:00.000-08:00

Endelig tilbake!
Det har vært en hektisk tid, med mormorbesøk, masse forberedelser til Eidfeiring og julepresanger, enda mer jobbing - og endelig skoleferien med tre barn og en mann inne i huset hele døgnet! Juhuu! :D
Ok, de har vært ute et par ganger, men vi har blitt sittende mye foran TVen, og sett på alle tegnefilmene og filmene som vises nå i romjulen. For å både komme oss ut av huset og se på film, gikk jeg, Ayat og Maryam på kino i går og så Desperaux!

Det var en skikkelig flott tegnefilm som passet for alle oss tre. Litt vel innfløkt historie for en 6-åring kanskje men aldeles sjarmerende likevel. Med en snill prinsesse, en trist konge, en ridderlig mus og slemme rotter kan det ikke bli kjedelig. :) Animasjonene var forresten også utrolig bra! Musepels, våte neser, close up på ansikter og treverk, alt ettersom - jeg er bare helt imponert! Denne anbefales.

Vi kom en hel halvtime for tidlig, og fikk kinosalen fullstendig for oss selv en god stund før noen andre dukket opp. Så jeg fikk til og med tatt noen bilder, og jentene fikk utløp for noen scenelyster :D

Ganske stilig kinosal! Det slo meg faktisk at trass i de forskjellige landene jeg har vært i de siste fire-fem årene, så er faktisk Konsertpaleet og det som engang var Forum Kino i Bergen, de eneste kinoene jeg har vært på! Yikes! Vel, det sier vel bare at jeg har vært opptatt med å se på andre ting enn mørke kinosaler :D

Det var bra vi var helt alene, ellers hadde jeg aldri turd å løpe rundt og fotografere!

Det kom noen kommentarer fra Ayat om tittelen, og navnet på musen. - Mamma, hvorfor heter han "Despereuks"?? - Ehhh... si det du. Det var vel de som laget filmen som bestemte det. (For et intelligent svar... jeg har forresten nå funnet ut at denne filmen faktisk er basert på en bok.) Det uttales forresten 'desperå' :) - Hæ?? Ja, ikkesant :) Det er fransk, og på fransk er det sånn at når de skriver "eaux", sier man "å". Å? - Ja.
- Hmf. (Står og niglor på filmplakaten og tenker så det knaker). - Jaja.

Mannen dro forresten til Bergen for å levere halal-pinnekjøtt til noen trengende ganer i dag. Det ble vel for hett rundt ørene for ham også, ha ha!

Vinter

2008-11-25T02:09:00.000-08:00

Jeg må innrømme at jeg hadde faktisk glemt hvor kaldt det blir om vinteren :)
Jeg fryser meg i hjel her! Men - jeg skal gledelig innrømme at det var fantastisk å bygge snølykt med ungene, og vinterlandskapet er utrolig nydelig! Det var bare ørlite granne kjipt at det begynte å snø med en gang jeg hadde fått sykkelen på plass.

Skulle gjerne lagt ut noen bilder her, men Photoshopen min ble spist av et... insekt? (bug)... så jeg kan ikke redigere bilder - og det er fullstendig uaktuelt å legge ut mine kjipe fotografier her uredigert :) hah! jeg har følt meg helt utafor de siste dagene uten PS. Tom, rastløs... bakt piroger til middag, vasket alle gulvene og ryddet i skap og bod - ja jeg har jo til og med fått skrevet på bloggen! Ha ha. (Noen som har sett den avataren hvor det står: "A clean home is a sign of a broken computer"?)

Det har vært morsomt å se jentene sine reaksjoner på snøen og kulden. (Det har vært skikkelig kaldt, minus 9 om morgenene). De er helt i ekstase over å kunne trampe på frosne vanndammer, og undrer seg stort over at snøen legger seg på busker og trær, og står og gaper etter snøfnugg som daler ned. Det er akkurat som å se dem oppleve vinteren for første gang. Det blir jo forsåvidt en første vinter for alle sammen, siden de ikke husker noe særlig, eller ingenting, fra den siste vinteren vi hadde i Tyskland i 2005. Maimona har naturligvis ikke sett vinter før overhodet - men det er veldig morsomt å se en 9-åring og en 6-åring undre seg og glede seg over snø og is, for "første" gang.

Det shoppes jo en del for tiden også... jeg er godt og vel halvveis med alle slags presanger, til Eid og til jul. Klarte til og med å begynne å pakke inn i går, mens jeg satt og så på Dalziel og Pascoe :D Mangler bare noe til Maimona, og Are - og så skal jeg bestille noen trykksaker ;)

Jeg kom forresten over denne kanskje ikke så fordelaktige annonsen for salget på Kvadrat forleden:

:)

En ny æra

2008-11-18T15:53:00.000-08:00

Endelig, endelig har vi fått barnehageplass til minsteklumpen!! Ikke det at hun er så store jenten, men jeg har ventet leeenge :) Og for en flott barnehage hun har fått plass i!

Strutsen - et Pedagogisk Barnesenter A/S

Den er bygget i en eks-strutsefarm, derav navnet :) og Maimonas avdeling heter "klekkeriet" eller noe lignende, ha ha. De har lavvo, høns, drivhus og helt fantastisk vakre omgivelser. Til og med friluftspedagogikk.

Jeg siterer:

"Vi skal ut! Ut i det blå, der vi blir kjent med naturen. Et sted hvor vi kan skape fantastiske opplevelser, både i fantasi og virkelighet. Og hva er da kjekkere en å ha en ’bestefar’ med på laget som kan fortelle spennende historier og som kan fortelle og lære oss om alt i naturen. En som kan leke indianer og sjørøver med ungene. Og hva med en ’bestemor’ som sammen med oss lager de deiligste kaker.

En drøm? Neida, vi kan skape denne atmosfæren i den tiden far, mor eller andre foresatte er på arbeid. Dette må da både for ungene og foreldre være en drøm."

Vi syklet ned der en tur i forrige uke, og gikk tur der på søndag.
*ops*! Sa jeg syklet?? Ja! Jeg HAR endelig fikset både sykkel og sykkelvogn
samtidig! Så nå suser jeg rundt i Sandnes med Maimona på slep :) Hun elsker det!
I dag presterte hun faktisk å sovne i sykkelvognen mens jeg slet meg oppover den
laaange bakken hjem fra butikken med 30 kg varer i bagasjerommet!
...og jeg klarte faktisk å sykle opp hele bakken uten å gi opp!

Her er bilder fra den vakre barnehageturen. Jeg gleder meg til å sykle denne veien maaange ganger i framtiden!

Stille

2008-10-19T13:47:00.000-07:00

Det var så stille... lenge... Maimona hadde vært inne på soverommet og protestert på at pappaen la seg nedpå for å ta en hvil. Så ble det stille. Etterhvert begynte jeg å lure på om hun hadde lagt seg til å sove med ham. Sjekker. Ingen småtasser der. Bare noen voksne snork. Ikke inne på storesøstrenes rom heller. Det kunne jo henne hun hadde fått tak i barbiedukkene som vanligvis er no-go. Men nei. Kikker inn i stuen, og der møter dette synet meg:

Sinksalve!
Pluss omtrent like mye smurt utover stueteppet... O glede :)
Ser hun ikke veldig fornøyd ut?

Damen ble skrubbet - jeg må innrømme at jeg fikk litt panikk da jeg så at en klut med vann bare smurte klisset enda mer utover istedetfor å ta det bort. Men det funket med en tørr klut og et langt bad med masse såpeskum.

Stueteppet var verre. Kan liksom ikke putte det i badekaret. Men etter intens skrubbing og noe salmiakkvann var det heldigvis ikke så ille!

Det var papen som hadde gitt den lille gledesklumpen salven å leke med for å få fred til å sove... *sukk*

Gjett hva jeg våknet til i dag? Tannkrem... også i stueteppet. Men den skal få være der til noen andre gidder å gnikke den bort.

Første høst

2008-10-17T10:05:00.000-07:00

Vel... jeg somler som vanlig :)

Det har ikke skjedd så veldig mye siden sist, og det er for så vidt deilig. Jeg begyner å ønske meg et liv som ikke inneholder så mange store begivenheter lenger, men bare få hverdagene til å gå på skinner, og nyte de små øyeblikkene :)

De to eldste begynte på skolen i slutten av august, og trives ganske godt på ny skole begge to.

Her er de på vei til skolen første dagen:

Maryam har faktisk blitt førsteklassing! Det er jo en stor begivenhet :) Det føles bare litt merkelig siden hun egentlig har gått på skolen ett år allerede. Hun liker seg ihvertfall mye bedre på skolen her enn i Kuwait (se nytt sitat i kolonnen til høyre). Hun koser seg med skolearbeidet, og ser at hun klarer seg bra - og elsker å gå på tur i skog og mark når de har uteskole hver tirsdag.

Her er hun i rekken (passet på å stille seg først..ha ha) utenfor klasserommet sammen med en jente i nabolaget som hun havnet i klasse med:

Og inne på pulten sin:

Nå er det blitt skikkelig høst. (Kaldt er det blitt også de siste dagene! - Nå har jeg funnet fram alle ullsokkene, sjalene og huene.) Høsten er deilig! Det er så herlig å se alle de vakre fargene og gå og vasse i løv, gå på tur, plukke kastanjer og sitte inne med stearinlys og varm kakao, og høre at regnet trommer på rutene. Joda, jeg blir nok lei av det til slutt jeg også, men akkurat nå er det bare deilig. Det er den første høsten Maimona får oppleve - og Maryam husker ikke å ha sett høst før, så det blir for så vidt en ny opplevelse for henne også.

Noen høstbilder:

Tilbake igjen!

2008-08-09T11:18:00.000-07:00

Det har skjedd en hel masse siden sist, som de fleste av dere vet :) Og jeg har ikke hatt tid til bloggen i det hele tatt. Men ting begynner å gå seg til etterhvert, og til neste uke begynner lile Maimona hos dagmamma tre dager i uken! Så da skal jeg få tid til å trekke pusten sånn innimellom.

Bare for å ta en rask oppsummering, så dro vi altså fra Kuwait i begynnelsen av Mai, og fikk feire 17.mai i Bergen for første gang på fem år!

Her er en liten luring på den syttendes som tydeligvis har et medfødt anlegg for skytevåpen!

Og den største som står på utsiktsplass i vinduet til Dickens

Maryam med gassballongen sin som hun ville slippe fri slik at den kunne fly til månen :) (Hun fikk lov til slutt, og stod og så lykkelig på flygehesten som forsvant i skyene).

Vi var en tur i byen, spiste rømmegrøt i Geilen, og gikk opp på Haukeland Skole om ettermiddagen så ungene fikk prøve seg på å gå på stylter og løpe potetløp :) Abderrahmane syntes det var ganske interessant siden han aldri har fått være med på dette før, men vant som han er med de store festivalene i Tyskland var han ikke synlig imponert, he he. Det var nå en koselig dag!

Så fikk vi vite at han hadde fått en jobb i Stavanger! Det var et lykketreff, selv om vi egentlig hadde ønsket oss å bli i Bergen, så var det veldig veldig bra at vi slapp å vente lenger på en fast inntekt! Etter to ukers intens husjakt fant vi til og med en fin leilighet i Sandnes. Det er bortinattendyrt her i traktene, dyrere enn i Bergen, men det får vi bare leve med.

Nå er vi ihvertfall godt på plass - det er syv uker siden vi flyttet - ungene løper rundt i borettslaget med resten av flokken, vi har utforsket kjøpesentrene og turområdene ;) og vi har faktisk hatt mormor på besøk allerede også!

Skal komme tilbake med mer senere, nå er det tydeligvis leggetid her i huset - tre barn har sukkerkick etter lørdagssnopet samtidig som de løper rundt og gnikker seg i øynene :)

En siste dust

2008-04-28T10:19:00.000-07:00

Værmeldingen fra Kuwait International Airport

Vi var pent nødt til å gå ut i dag likevel. Siste mulighet til å
si hadet til lærerene på A & M's skole - og til å få papirene på at de har gått på skole her. Mange av barna og lærerene gikk med munnbind forståelig nok. Det gjør vondt å puste etter en stund. I sånt vær et det veldig deilig å ha sjalet å pakke rundt munn og nese, og helst øynene også, for det himla støvet kommer inn overalt!

Det har vært ekstra mye "støvstormer" hittil i år, og det ventes enda mer siden det nesten ikke har regnet denne våren og vinteren.

Her er sikten på motorveien:

og ut av vinduet:

Hus

2008-04-27T14:07:00.000-07:00

Vi har gjort unna en del høflighetsvisitter og delvis tårevåte avskjeder de siste dagene (skal komme tilbake til det), og en ting som slår meg er hvor forskjellige husene til folk er.

Vi har det vanlige arabiske fenomenet med at det ser helt falleferdig ut på utsiden, mens inne er det gipsornamenter i taket, lysekroner og skikkelig stylede nymotens møbler (eventuelt oldemors skrekksofa i rosa damaskmønster kombinert med innslag i knallturkis nervøs chenille). Alle som har nok rom, har forresten en dagligstue og en gjestestue. Gjestestuen er alltid prikkfri i tilfelle det kommer noe uanmeldt besøk. Det kan ikke ligge en leke på gulvet engang. Jeg synes det er så pussig at når de er SÅ nøye på hvordan det ser ut inne, så hvorfor ikke rydde litt i bakgården også liksom? Jeg aner en "det blir bare møkkete likevel". Vel vel. Dem om det får jeg si.

Ellers har vi vært innom det meste, fra de gamle og rivningsklare (men romslige) oppføringene til egyptiske byggmestere på 70-tallet:

Til den nye, dyre, og nokså trangbodde blokkbebyggelsen hvor vi bor selv. Blokken vår er rett bak de vi ser på bildet her.

Vi var heldige som fant en leilighet i en tre-fire år gammel blokk, for da ble det fremdeles laget rom med litt størrelse. I en del av de andre vi så på først, var det kjøkken uten plass til komfyr eller kjøleskap... eller man hadde soverom uten vinduer, eller rom hvor døren krasjet i veggen på andre siden av rommet når vi åpnet den. Jo, det finnes naturligvis nye blokker med skikkelige rom også, men det blir sånn minst 12 000 NOK per måned for en toroms. Det er svindyrt i et land med gjennomsnittslønn på 5000 NOK i måneden.

Så har vi vært på et par besøk i de eldre firkant-villaene, også fra 70-80 tallet, da Kuwait begynte å bli bygget opp. Og hos to-tre venninner i giganthus. De er helt enooormt store. Svære. Sa jeg at de var store? Jeg snakker oppimot 1000 kvm. Ok, hun ene leier ut halvparten - for hun har faktisk kjøpt huset selv. De andre er av typen kuwaiter som får boligen finansiert av staten. Tomt, bygg og innbo. Hun ene sa forresten, da hun viste meg rundt i de fire-fem stuene: "Ja, jeg gidder jo ikke å kjøpe de ALLER dyreste møblene da - jeg må jo bytte ut alt hvert femte år likevel for at det skal være nytt" :) Jaddadu :)

Her er Maimona på tur i inngangspartiet mellom stue/spisestue/dagligstue. I et hus på fire etasjer, en kjelleretasje og to koner ;)

Nevnte jeg at det var et stort hus?

:P

Stormen

2008-04-25T03:14:00.000-07:00

Jeg glemte jo å blogge om den vannvittige stormen som traff her forrige uke!

Vi hadde gått ut av bilen på vei ned til stranden, og hadde akkurat kommet fram da det plutselig blåste opp med voldsom kraft, og begynte å lyne og tordne rett over hodene våre.. Vinden var full av sand, selv om den kom rett inn fra gulfen. Det gjorde vondt når det traff i ansiktet, og øynene, munnen og nesen ble full av sand på et øyeblikk. Så vi løp tilbake til bilen med en gang.

Jeg holdt akkurat på å ta bilder av jentene på promenaden, og dette var det siste jeg knipset før vi løp.

Med det samme vi hadde kastet oss inn i bilen, hulter til bulter (Ayat og Maryam landet sammen i forsetet, og jeg med Maimona kom inn bak), begynte det å hagle jordbær!! Helt sprøtt! Det DUNDRET! Jeg var alvorlig bekymret for om frontruten kom til å holde! Og det ble faktisk bulker i panseret etterpå. I tillegg ristet stormkastene i bilen, så vi bare kjørte avgårde med to unger foran, og Maimona på fanget mitt. (Ikke at vi hadde risikert noen bot, men...) Jeg fikk ihvertfall Maimona i bilsetet ved første stopp.

Resten av bildene er tatt fra bilen, eller jeg har fått dem tilsendt fra andre som var ute:

Bildene av haglet er tatt etter at det har lagt og smeltet i 24 varmegrader i 10-20 minutter...

Alt dette skjedde i løpet av 30 minutter!

Yay!!

2008-04-24T14:58:00.000-07:00

Selvtilliten min økte med omtrent det dobbelte i dag!

- Jeg har egenhendig avholdt en avskjedsfest med åtte barn som bare snakket arabisk!
I tillegg hadde vi mine egne tre tilstede naturligvis, og siden Maryam utgjør sånn omtrent tre personer målt i lydstyrke og aktivitetsnivå, regner vi at det var 13 personer tilstede ;)

Stemningsbilder:

Mannen foretok en strategisk tilbaketrekning etter at de første tre gjestene kom. Han fant ut at det var veldig viktig å gå og få en mening fra bilmekanikeren om hvor mye han kan selge bilen for ;) (Jeg sier ikke noe om at da han ringte fra verkstedet for å spørre om alt gikk bra her, var alle gått - og han satt og drakk te).

Men jeg har altså servert pizza, pølser og kake, lekt pakkeleken, satt hale på et esel, fisket godteposer og prøvd å roe ned 13 (sic) balstyrige unger - på arabisk! :D
Jeg er knallstolt!!

Jeg var rimelig svett etterpå, så jeg er sjeleglad for at jeg ikke trengte å ta hele oppryddingen på egenhånd også. Det lå borddekorasjoner, girlandere, snopepapir, ballonger og sjokoladeglasur uber alles. Yummy! Heldigvis glemte jeg å lage popcorn! Og heldigvis hadde jeg vært klartenkt nok til å be vaskedamen komme om kvelden! Så da ble det sleiket igjen i løpet av halvannen time, mens jeg kunne manøvrere ungene gjennom tannpuss og pysjamaser, og vite at jeg kunne slenge meg ned på sofaen etterpå og glo på TV. Jepp, det blir en av tingene jeg kommer til å savne! Men det veier ikke opp :D Gleder meg likevel mest til å komme hjem igjen!

Avgjørelsen!

2008-04-21T14:03:00.000-07:00

Hjelpes! Det er faktisk to måneder siden jeg postet her! Jeg visste det var lenge siden, men ...!!

Vel, tiden har gått med til diskusjoner og avgjørelser, plalegging og - pakking! For nå har vi bestemt oss for å dra fra Kuwait og flytte til Norge! Jeg må faktisk innrømme at jeg gleder meg veldig til å gå på butikken med frøken dingsen min i vogn, midt i regneværet, å ta bussen og gå på lekeplassen med ullgenser og regntøy på :)

Vi har sendt avgårde ett lite lass til shipping allerede, og skal avhende neste porsjon i morgen. Den første ble nemlig ikke så mye vi hadde trodd, så da slenger vi på et par ting til. Så blir det å nyte varmegradene i et par dager til før vi må gjøre klar koffertene og dra på flyplassen. Vi skal være i Bergen 1. mai!

Heldigvis fant vi en som ville kjøpe møblene våre her, så vi slipper å tenke på å kvitte oss med dem. Jeg vil IKKE ta dem med. Jeg er hysterisk redd for å få med meg noen kakkerlakker, eller sandskrukketroll, eller melbiller (jeg er sikker på at sistnevnte spiser treverk også, og kanskje egentlig er en slags termitt). Så forsåvidt er jeg glad for at vi ikke skal flytte direkte inn i noe permanent hjem i Norge. He he...

De to eldste har vært alvorig opptatt med å velge ut leker som de skulle gi bort til fattige barn før vi reiser. De holdt nesten på å ofre alt de eide og hadde, inkludert DVDer og Playstation, så jeg måtte faktisk redde et par ting ut av kassene igjen. Ikke noe i veien med givergleden ihvertfall :D

Jeg kommer tilbake med flere poster om Kuwait!

I mellomtiden kan dere kose dere med denne reklamen jeg så på en bil mens vi stod i kø ettellerannetsted på Gulf Road:

Kanskje dette kunne være noe for politikere som trenger noen å henge ut i media? :D

Baby-bruksanvisning

2008-02-23T00:56:00.000-08:00

LOL!

Jeg fant den her, og der er mange fler! Verdt et besøk! Likte den med drying the baby... og introducing to pets... og... ja gå og se da! :)

Tidlig krøkes?

2008-02-09T11:56:00.000-08:00

Denne babymaten har vi kjøpt et par ganger, og frøkna har liksom ikke vært så veeldig begeistret, men den har gått ned. Den er merket med 6 mnd+, og vi begynte ikke med denne før hun var nesten 10 mnd, så jeg leste ikke så veldig nøye på ingrediensene. Bare kikket på hvilke grønnsaker som var i, og det var ikke noe mystisk.

Så, helt tilfeldig, mens jeg holder på å sette varer på plass i skapene etter torsdagens handletur faller øynene mine på dette:

Mmmm... jommen sa jeg 6 mnd+!
Det er jo ikke akkurat farlig - og jeg har smakt på maten uten å merke noe chilieffekt egentlig, bare litt bitter smak. Men det er jo en litt pussig ide å putte cayennepepper i mat for såå små tunger. Arabisk mat bruker tradisjonelt sett ikke noe cayenne heller. Men jeg har sett pakistanere og indere gi hot hot mat til ettåringer som ikke fortrekker en mine. Så det var kjanskje noe med tidlig krøkes? Tabascosaus på puppen som avvenningsmiddel kan ihvertfall ikke hjelpe da.

Ja, jeg vet - les nøyere på adaptere og babymat!

Norsk?

2008-02-01T05:22:00.000-08:00

Av en eller annen grunn finner jeg det vanskelig å stole på dette adapteret... Ikke bare fordi det luktet svidd plastik etter 5 min. i veggen, og vi måtte bruke hammer for å få det løs etterpå...

Men hadde jeg lest litt nærmere på produktinfoen ville jeg gjerne ikke brukt det in the first place:

Elgland? Kan det være Norge de mener? :P

Statsborgerskap

2008-01-27T13:15:00.000-08:00

En ting er at det begynner å bli mange forskjellige statsborgerskap i denne lille familien vår (Maimona er den lykkelige innehaver av hele tre forskjellige pass). Noe annet er at jeg selv blir tildelt nye statstilhørigheter i tide og utide.

Jeg var hos legen i dag, på samme sykehuset hvor Maimona ble født. I løpet av noen små kommunikasjonsproblemer ved skranken (jeg kommer ALDRI til å forstå egyptisk skikkelig!) kom jeg på at da jeg skulle føde her for nesten ett år siden, ble jeg skrevet inn som Febeki Brifik fra Nigeria :) Jeg fikk meg jo en god latter da en av sykepleierne spurte om jeg kom fra Afrika, og viste meg journalen :) Det ble rettet opp da.

Her er et bilde fra resepsjonen på New Dar al-Shifa Hospital:

Da jeg kom inn til legen merket jeg at hun og den indiske sykepleieren, eller "sister'en" som de kalles her, kikket littegranne snodig på meg, og så på hverandre, men jeg gikk ut i fra at grunnen var alle ungene jeg hadde på slep. Det er overhodet ikke vanlig å ta med seg barn til f.eks. legetimer her - for de blir igjen hjemme med hushjelpen eller tantene eller, eller... Da timen nesten var over smiler legen vennlig til meg og spør: "Kommer du opprinnelig fra India?" :) "Ehh...nei? Jeg er norsk. Synes du jeg ser indisk ut?" "Ehe..nei egentlig ikke, du skjønner det står i papirene dine her at du kommer fra India, så jeg bare lurte" :) Sister'en sier: "Ja, jeg VISSTE at det der ikke var noe indisk navn!" :) Vehebik Brihik?

Et avsluttet kapittel

2008-01-14T05:30:00.000-08:00

Jeg nevnte vaskedamen vår her tidligere en gang. Hun begynte å jobbe hos oss for omtrent ett år siden, litt mer. Første kom hun en gang i uken og tok grovarbeidet med gulvene og kjøkkenet og badene. Så bestemte jeg meg for at vel... for bare 200 kr. mer i måneden kunne hun komme tre dager i uken og gjøre mye mer enn det, så vel... hvorfor ikke? :) Jeg må nesten legge til at det høres lite ut, men for 2-3 timers arbeid for dagen tjente hun dobbelt så mye som de som jobber døgnet rundt på super'n her får for en hel måned. Da jeg var ca. fem-seks måneder på vei med Maimona begynte hun å komme hver dag. Jeg hadde sånn bekkeløsning at jeg klarte ikke ta oppvasken eller henge opp klær eller bytte sengetøy eller noe som helst. Utrolig bra å kunne ha en hushjelp da!

Dette fungerte ganske bra, med et par små unntak. Likevel virket hun flinkere enn de to andre som hadde vært innom hos oss først, bare en gang hver før jeg bestemte meg for at vi ikke kunne ansette dem. (Sånn skrape teflonpanne med kniv-, og dyppe den elektroniske badevekten i vann-tilfeller). Hun hadde litt av en "attityde" som mamma kan bekrefte etter å ha vært på besøk her, men jobbet greit uten de største blunderene og uten at jeg var nødt til å si hva hun skulle gjøre hver dag. Og så ville hun låne penger hele tiden. Hun betalte alltid tilbke, det skal hun ha, men det ble et salig mas hver eneste uke, og det nyttet ikke å si nei, for da bare tøt og tøt hun til vi ga henne pengene bare for å slippe å høre på :) (Smartingen...)

Jeg hadde egentlig et bilde av henne som jeg hadde tenkt å sette inn her, men det har visst blitt lagret på en CD som jeg har lagt på et lurt sted...

Vel, nå i det siste begynte hun å bare la være å komme to-tre dager i uken. Så jeg ble sittende og vente, og jeg gjorde jo naturligvis ikke husarbeidet som hun skulle tatt da, for jeg regnet jo med hver dag at hun ville komme klokken 12-1 som vanlig. Det endte jo opp med at det ble en HAUG å gjøre på ettermiddagen når det viste seg at hun ikke kom likevel. Eller hun kom to timer for tidlig fordi hun ville bli tidlig ferdig - mens jeg hadde gitt klar beskjed om ikke kom før 12! 9-12 var nemlig sovetiden min med Maimona, som pleide å være våken til kl.2-3 om morgenen og så våkne kl.6 når de andre skulle opp og på skolen. Helt nødvendig med formiddagslur med andre ord.

Så jeg begynte å bli rimelig irritert. Så skjedde det uunngåelige - hun kom to timer for tidlig, en dag vi var ute. (Hun ringte meg på mobilen og lurte på om jeg sov...) Og kom naturligvis ikke tilbake til riktig tid heller. Neste dag kom hun ikke i det hele tatt. Dagen etter, når jeg spurte hvorfor hun ikke hadde kommet fikk jeg meg en skyllebøtte om at hun kunne jo ikke drive og komme til tomt hus her hver dag, for hun kunne ikke vite om vi var ute eller inne. Jaha. Hvis du kommer til riktig TID er vi her vet du. Og da fikk jeg kjeft fordi hunn hadde sittet i gangen og ventet på oss...

Det ble takk og farvel. Jeg sa at hun ikke trengte å komme tilbake - selv om hun hadde fått forskuddsbetaling. Nok er nok.

Så det ble enden på den visen, og jeg må innrømme at hverdagene er mye roligere uten alt maset, og uten å måtte sitte og lure på om hun kommer eller ikke.

De siste tre ukene har vi hatt en ny vaskedame. Hun er også fra India, og heter Lakshmi. Virker mye greiere :)

Eid dag2&3

2007-12-24T01:35:00.000-08:00

Tror vi bare smeller sammen de to dagene jeg - for den andre dagen var vi bare hjemme hele bunten fordi alle følte seg dårlige. De to store så på tegnefilmer hele halve dagen, og spilte på GameBoyene sine resten av tiden. Maimona hang på armen og satt på fanget, mens Abi lå på sofaen og pleide ondtene sine. Det vil si, han forsvant ut en tur på Eid-samling på den Algirske ambassaden, og kom tilbake med nyheter om at i morgen skulle han ta meg seg ambassadæren ut og slakte sauer. ja ja... han liker seg med disse ambassadefolkene skjønner jeg.

Så var det neste dag, og mannfolkene dro ut for å hente kjøtt.

Jeg har ikke noen bilder fra i år, for jeg ville ikke ta det lille barnet som nettopp har hatt bronkitt ut i den kalse isvinden som blåser nå (akkurat nå blåser den rundt leggene mine her inne i stuen). Så dere får nøye dere med noen fra i fjor. Da var vi ute alle sammen. Ayat syntes det var veldig interessant, og Maryam ble vegetarianer.

Så ble det skåret og stekt og fryst i lange baner. Store deler av sauen ble gitt bort til fattige. Det er halve poenget med Eid-slakten. Det ene er å minnes hisotrien om Abraham, det andre er å gi mat til materielt sett mindre heldige mennesker. (Og hvis du ikke har råd til å kjøpe deg en sau, ja da er det du som får kjøtt fra andre).

Middagen:

Det er også blitt vanlig etterhvert å sende penger gjennom hjelpeorganisasjoner, for å betale for saueslakt i Niger, Tchad, Kina, Bangladesh, India, Afghanistan, Palestina, Irak osv. Overalt hvor det er mulig. hvorpå kjøttet blir delt ut til fattige.

Jeg så forresten på nyhetene her at i Mekka ble det slaktet 6000 okser, 6000 kameler og 250 000 sauer! Hjelpes! Men med tanke på at det var nesten 3 millioner tilreisende på hajj i år, er det kanskje ikke så mye. Og som her: mesteparten fryses eller konserveres på annen måte og sendes avgårde til nærmeste trengende. Ja, jeg glemte jo å nevne at denne eiden også markerer slutten på pilegrimsreisen til Mekka. Men det visste dere gjerne :)

Dag1 - Eid

2007-12-23T04:09:00.000-08:00

Det ble ikke gjort så fantastisk mye i år, siden Maimona holdt på å komme seg etter en uke med antibiotika og både Ayat og Abi var skrale med influensa eller noe i den duren.

Men vi klarte ihvertfall å få kjøpt inn nye klær til frøknene og handlet noen gaver. Ingen store greier, men de ble ganske så glade for de bittesmå pakkene sine - det var nemlig nye GameBoy-spill :)Og så lekte vi varmt-og-kaldt-leken med alle småtingene fra Abu-Mia-butikkene (hvor alt koster 100 fils, ca. 2 kr.) og snopet.

Her er Maimona på Sultan-restauranten, med hånden godt plantet i den varme risen. Hun satt bare og klemte og klemte på den, og var helt bortevekke i blikket :)

Ayat og Maryam blåser kyss til hverandre :)

Abi og Maimona koser seg i blåseværet

Jeg har en grønn hjerne!

2007-12-23T02:16:00.000-08:00

Your Brain is Green

Of all the brain types, yours has the most balance.
You are able to see all sides to most problems and are a good problem solver.
You need time to work out your thoughts, but you don't get stuck in bad thinking patterns.

You tend to spend a lot of time thinking about the future, philosophy, and relationships (both personal and intellectual).

What Color Is Your Brain?

Eid Mubarak!

2007-12-19T12:48:00.000-08:00

Jepp, Eid mubarak fra Kuwait :)

For å ta en kort oppsummering har vi delt ut presagner og snop, vi har vært ute og spist på restaurant, og ungene har latt seg fascinere av en samling blinkende juletrær. He he.
Bilder og nærmere beskrivelser følger ved neste anledning.

Exhibit A

2007-12-18T12:40:00.000-08:00

Som lovet :)

Er det ikke synd på henne...? :(

Tok dette i bilen da vi var på vei til klinikken nå sist.

In Absentia

2007-12-17T12:22:00.000-08:00

Vi er syke - igjen. Denne gangen var det Maimona som skulle få bronkitt. Stakkars stakkars liten :( Tilstandene her minnet meg på min kjære mors ord om at hun måtte sitte og leke for meg en gang for omtrent 25 år siden, mens jeg hadde lungebetennelse og ikke orket å løfte en finger. Sånn har det vært den siste uken omtrent, men nå er frøkna på tredje dagen med pencillin og har blitt mye bedre.

Det er helt koko, men minst en person i huset har vært syk siden august. Jeg holder på å bli gal! Før bronkitten hadde jeg en brystbetennelse, og nå når Maimona begynner å bli bra, har Abi fått feber... Hva blir det neste??

Maimona fikk en kraftig forkjølelse rundt 10. november, og da vi gikk til barneklinikken, "mustawsaf'en", for å få nesespray og hostesaft endte vi opp med en resept på saltvannsdråper og antihistaminer... (Og hun er ikke allergisk...) Sukk. Jeg oppdaget jo ikke det før vi var vel hjemme med alt, så jeg sendte mannen avgårde på apoteket igjen for å få det vi trengte. Jeg ba ham beskrive forkjølelsen og si at vi skulle ha HOSTESAFT, slimløsende - og neseSPRAY, ikke bare vanndråper osv... Hva kom han hjem med? Jo, en annen flaske antihistaminer og en spruteflaske med saltvann. Gaaah! Spruteflasken viste seg heldigvis å være en genial måte å få den lille babynesen tømt for snott på, men altså fremdeles ingen nesespray eller hostesaft.

Neste dag prøvde han på nytt, med intruksjoner om å legge vekt på funksjonene til nesesprayen og hostesaften. Som ved et mirakel fikk han faktisk tak i Otrivin for barn fra 0 - 2 år, så da var det i boks. Og resten? Astmamedisin!! Nøyaktig den samme som Ayat har brukt, men i væskeform. Jeg kunne kverket den apotekeren. Tenk å bare dele ut astma- og allergimedisiner i hytt og gevær. Uten instruksjoner eller noe. Ungene her i dette landet må jo være så feilmedisinerte at det er en gru.

Grunnen til at de gir disse medisinene er jo klar - det fjerner alle forkjølelsessymptomer på et blunk, så man føler seg plutselig bra. Men gi helt blaffen i at kroppen faktisk fremdeles er syk.

Vel, hun ble nå bedre etterhvert uten hostesaft, men så kom og gikk dette her hele måneden. Da hun fikk feber igjen nå og ble helt slapp dro vi til mustawsaf'en igjen og forklarte hele sulamitten. Ba legen lytte grundig etter både lungebetennelse og astma og alt mulig, og hun mislikte sterkt å bli både fortalt og spurt etter hva hun fant. "Virus", sa hun og skrev ut resepter. "Det er ikke noe allergimedisiner du gir oss nå da?", sier jeg. Å, neida - det er hostesaft. Flott, tenkte jeg, endelig! Hva stod det på flasken fra apoteket? Antihistaminer!!

Etter en LANG diskusjon med en kvinnelig apoteker fikk vi endelig en slimløsende hostesaft. Men jenten ble jo overhodet ikke bedre, så vi bestemte oss for å dra til privatklinikken hvor hun ble født. Det kostet både flesk og svin, men vi fikk til slutt en lege som faktisk tok seg tid - og visste hva han drev med.

skal se om jeg får lagt inn et lite bilde av sjuklingen i morgen :)

Vinteren setter inn

2007-12-03T02:26:00.000-08:00

Ja, jeg vet... vi har en pysevinter i forhold til dere oppe i nord. Dere har min fulle sympati, og dette er en av de anledningene jeg foretrekker å være her framfor i Norge.

Det spesielle med vinteren i Kuwait er, som jeg har fortalt noen av dere allerede, er at vi får den samme temperaturen inne som ute. Alt av hus er nemlig kun betong, uten noen slags form for isolasjon (hvem gidder vel det med sommertemperaturer mellom 50 og 60, og rundt 40 mesteparten av året ellers), store sprekker mellom dør og gulv, vifte på badet som i praksis er et hull i veggen med propell i, og naturligvis enkle vinduer uten noe slags form for gummilister el.l.

Temperaturen ligger på rundt 8 om morgenen og opptil 15 midt på dagen. Om natten kan det gå helt ned til null. I fjor ble det sagt at en natt målte man fem minusgrader, noe som visstnok aldri har skjedd før så lenge man har drever og målt temperaturer her ihvertfall. Og så kommer det en isende kald vind fra havet. Pussig nok, men ja. Iskald! Så det hjelper med tøfler, hansker og ullgensere fra mormor!

Disse har jentene på seg på skolen hver dag, for i klasserommene er det null oppvarming.

Og her er mine kosetøfler!

Det er litt vittig, men selv om det faktisk blir skikkelig kaldt her i en tre måneders tid, så virker det som om alle bare er innstilt på å lide seg gjennom det istedet for å f.eks. bygge hus som tåler både sommeren og vinteren (det hadde jo sikkert holdt sommervarmen mer ute om man ikke hadde så mange åpninger her og der), eller å lage klær av ull, eller tette vindjakker. Alle klær er bare polyesterskvip, og det blåser rett gjennom dem. Men vi har heldigvis med oss det vi trenger fra Norge i år.

I fjor slet vi litt, for det var den første gangen vi bodde her gjennom hele vinteren, og vi hadde ikke regnet med at det ble så kaldt inne. Så da vi gikk for å kjøpe en varmeovn var alt utsolgt! Vi måtte bestille og vente på ny forsendelse!

Vel... jeg liker å kunne gå ut og få en frisk vind i ansiktet, og det plager meg overhodet ikke å gå med jakke og stillongs eller å kle på ungene litt mer enn vanlig. Vi har begynt å gå turer et par dager i uken, i den lille ørkenen mellom huset og skolen, og når vi kommer inn tar vi oss en kopp varm kakao, kler på oss tøflene og spiser suppe til middag. Så dette er min absolutte favoritttid på året her.

Fra barnemunn

2007-11-26T15:58:00.000-08:00

Jeg står på kjøkkenet og vasker opp. Ayat kommer inn for å spørre om når de kan få se på tegnefilm, og jeg svarer at jeg skal ordne det med en gang jeg er ferdig med oppvasken. Hun kikker på haugen med tallerkener, sukker oppgitt og går inn i stuen igjen. Etter fem minutter er hun tilbake, tar en ny titt og sier: OI! Hvordan klarer du å vaske opp så fort mamma? Er det fordi du ikke står her og tuller?

:-)

I går våknet Maryam midt på natten og gråt og gråt. Jeg prøvde å spørre henne hva det var for noe, men hun gav meg bare et sånt dramatisk "jeg klaaarer ikke å siii det for jeg er sååååååå leeeei meg"-svar. Uffameg da, sa jeg. Jeg kan jo gå og hente litt vann til deg, så kan du fortelle meg det etter at du har drukket litt? Jo, de var greit. Så fikk hun vannet. Og sa: "Jeg savner sånn mormor! Er det hundrevis av dager til vi skal reise til mormor igjen, mamma??"

Så det så.

Ulykkesvarsel

2007-11-25T14:40:00.001-08:00

Vel, denne historien er en uke gammel omtrent, men jeg tenkte jeg fikk oppdatere dere alle sånn for the record.

Den godeste harisen kom og banket på døren med noen hvite skjell i hånden og spurte om de var våre. Ja, de var nå det, og hvordan han hadde fått tak i dem? Med alvorlig mine sa han at han hadde plukket dem ut av bakruten på en bil som stod parkert under altanen vår...

Det viste seg at min mellomste skjønning hadde funnet ut at hun skulle se hva som skjedde hvis hun slapp de store hvite fine skjellene de hadde samlet på stranden, ned fra 6. etg. Det er vel ikke så viktig om det står en bil under der vel??

Her var utsikten:

Det lå fem store, harde skjell inni bilen... Pris: 1200 NOK for ny rute, en fridag for Abi bortkastet med å reise på politistasjonen og fylle ut skjemaer, bort med alle pyntesteiner og skjell fra altanen, og barn får ikke gå ut der alene.

Men, vi er tross alt sjeleglad for at det ikke gikk noen mennesker under der da hun kastet dem ned.

Naboen tok det forresten fint. Til harisens store ergrelse.

Gale mann!

2007-11-24T14:20:00.000-08:00

Ja, det er LENGE siden sist jeg skrev noe her. Altfor altfor lenge. Jeg som hadde store planer om å skrive nesten hver dag ihvertfall. Så fikk jeg totalmakk av alt plutselig, he he... Jeg har gått rundt med masse bloggposter i hodet, men har ikke orket å sette meg ned for å skrive. I tillegg har Maimona fått 3 tenner siden sist, og manegl på nattesøvn hjelper ikke akkurat på motivasjonen heller.

Men idag! I dag klarte jeg det!

Det blir en kort post, for klokken er meget mange allerede, men jeg må bare fortelle hva den gale mannen min har tatt med seg hjem i løpet av de siste par ukene.

Først disse to parakittene:

We were not amused, for å si det på godt norsk... Men han lovet at han skule vaske etter dem, og egentlig skulle de stå på altanen. Som jeg regnet med ante han ingenting om hvor mye de bæsjer eller at de kom til å begynne å fryse på altanen etter to uker. Så nå bor de på det ene badet. Det er en hann og en hunn som har fått navnene Khador og Rosalinda. (Khador betyr lille grønne, og Rosalinda er oppkalt etter papegøyen til Efraim Langstrømpe).

Som om det ikke var nok, gikk han på fredagsmarkedet i går, og hadde med seg DENNE hjem:

En FALK!

Jeg må innrømme at jeg var lettere oppgitt, men han hadde visst drømt hele livet om å ha en sånn en... så hva gjør man? Biter i det stille eplet og sier gratulerer med falken.

Det er høst!

2007-09-30T13:25:00.000-07:00

Sommeren er offisielt over!

Temperaturen har sunket til under 40 i skyggen, det kommer ikke lenger varmt vann ut av kaldtvannskranen
og vi kan være på altanen!

Jeg savner høsten i Tyskland jeg... Det var sånn perfekt tørr og mild høst med masse løvhauger i alle parkene og langs fortauene, og bladene fikk virkelig nydelige farger siden de ikke regnet bort og ble til brune grumshauger som i Bergen :)

Girgian!

2007-09-29T14:17:00.000-07:00

:)

Girgian er Kuwaits julebukktradisjon, unntatt da at det ikke er jul, og ungene kler seg ikke ut. MEN de får desto mer godteri.

Girgian betyr noe i retning av 'bråk' 'støy' 'skratting' osv. Bråkmakerdagen på godt norsk :) - og finner sted den 15. ramadan. Midt i måneden altså. Barna får finklær på seg med gull og glitter og alt som småpiker kan ønske seg, og så er tradisjonen at de går i grupper og banker på hos folk i nabolaget og synger til dem for å få snop.

Ayat og Maryam i stasen - Jeg fant heldigvis noen skikkelig fine indiske drakter til dem på supermarkedet:

Her i nabolaget er det ingen barn som synger på dørene, først og fremst pga trafikken vil jeg tro, deretter fordi de fleste som bor her er ikke kuwaitere og har ikke det samme forholdet til denne tradisjonen.

Men de feirer på alle skolene. Barna kler på seg kitsch-klærene, en pose som er fylt med godteposer til alle barna i klassen, og blir fylt opp igjen med alle godteposene de får tilbake.

Her er et LITE utvalg av fangsten til Ayat:

Du kan jo tenke deg mengden: Det er ca. 40 barn i hver klasse...
Så de satt og stappet seg og var helt i ørske over hvor mye snop de plutselig var i besittelse av.

Senere på dagen var vi invitert til min kuwaitiske venninne, Iman, som ville ta oss med på en tilstelning i parken og middag hjemme hos henne etterpå. Girgianferingen i parken bestod av enda flere godteposer til barna, servering av "tradisjonell kuwaitisk mat" dvs. kokte kikerter og hestebønner (hummus og foul), sang, hennamaling, ansiktsmaling og hoppeslott. Sist men ikke minst - muligheten til å løpe rundt på en stor gressplen!

Her er noen stemningsbilder:

Hjemme hos Iman kom der "girgianer" på besøk, og sang med akkurat de samme lave stemmene som julebukkene i Norge, he he he! Så delte Fajr (Imans 7-åring) ut en 3-kilos pose med snop.

Jeg har prøvd å spørre folk her og søke på nettet for å finne bakgrunnen til denne tradisjonen, men jeg kommer ikke fram til annet enn beskrivelser av hva som skjer. Ikke noe om hvordan det har oppstått eller hvorfor. Det hadde vært interessant å finne ut av, for denne feiringen er helt spesiell for Kuwait tror jeg. Kan hende de har noe lignende i Emiratene, men ikke i noen andre arabiske land som jeg vet om ihvertfall, og det har ikke opphav i islam. Vel, hvis jeg finner ut av det skal jeg poste det!

Tagget

2007-09-28T13:24:00.000-07:00

Jeg har blitt tagget av tonita. Første gangen noen har tagget meg også :)

Taggen går ut på å skrive en liste med syv ting jeg liker ved meg selv, og sende utfordringen videre til ti andre. Jeg vet ikke helt hva som er vanskeligst... å finne syv positive ting om meg selv eller å finne ti bloggere å sende videre til. Jeg har bare seks blogger på rollen min, og fire av dem er forfattet av to personer tilsammen :)

Men - jeg må si at denne taggen kom i rette øyeblikk. Jeg har veldig godt av å prøve å tenke litt positivt akkurat nå. Så here goes:

1) Jeg er intelligent :) Ihvertfall hvis man ikke regner med matematikk.

2) Jeg har blitt en flink oversetter.

3) Jeg kan være kreativ.

4) Jeg har et søtt ansikt :P

5) Jeg tør å si i fra når noe plager meg.

6) Jeg har alltid hundrevis av ideer i hodet på en gang.

7) Selv om jeg gjør en del dumt som jeg angrer på til tider, så prøver jeg alltid å forbedre meg.

Puh! Ferdig med det! Måtte nesten holde pusten her gitt... sånne dype personlige ting er ikke helt enkelt alltid!

Men, så skal jeg altså sende taggen videre. La meg se... Det må ihvertfall bli Eirin hun har sikkert ikke tid egentlig, men akkurat derfor trenger hun å sette seg ned og sette ord på noe positivt om seg selv ;) - og så mormor må få sin første tag, Atle, somalieren, buzzie, og... ja da må jeg jammen gå i tenkeboksen gitt, og se om jeg kjenner noen flere jeg kan plage med dette her, ellers bare plukker jeg noen helt tilfeldige fra forskjellige bloggroller!

Harisen og Abbi

2007-09-20T14:50:00.000-07:00

Ja, det tok sin tid å komme tilbake i stolen. Vi har vært på indisk restaurant i dag og spist middag. Torsdager kommer mannen tidlig hjem fra jobben, de slutter kl. 1 - til gjengjeld har de seksdagersuke, så det skulle bare mangle :)Maten var forresten nydelig. Det var første gang på lenge jeg har spist skikkelig indisk mat. -og nå har det allerede blitt fredagskveld. Maimona var ikke i humør i går, så det ble ikke noe mer PC på meg da. Det holder på å komme enda en tann... say no more.

Men, det var vaktmesteren vi skulle snakke litt mer om ja. Det begynte å skurre omtrent med en gang vi flyttet inn. Det hadde tidligere vært en lekkasje i leiligheten over vår. Det var reparert, men det hadde laget en del merker i taket og i veggene rundt det ene badet. Så vi ba om harisen kunne fikse dette her da før vi flyttet inn. Joda joda, det skulle han gjøre. Et par andre ting også, som å fikse en dryppende kran på badet og fuge nytt rundt kjøkkenvasken (for det så helt grusomt ut). Men da måtte vi betale forskudd osv osv... vi gjorde nå det, men da vi kom på flyttedagen viste det seg at han ikke hadde gjort noenting som helst. Det førte til en lang tirade med kjefting på arabisk, og en bukra insha Allah tilbake. Taket ble malt, men veggene ble det ikke gjort noe med før i sommer. Omtrent seks måneder etter :) og da måtte mannen hente maleren sjøl :)

Så det startet ikke så bra med andre ord. Abderrahmane er jo en samvittighetsfull mann, som ikke pleier å være fornøyd med seg selv når han har kjeftet på noen, så han prøvde med et par forsoninger, som å beklage at han ble sint, gå ned med kake til fyren osv. Unnskyldningen ble tilsynelatende akseptert men kake og andre greier ble blankt avvist. Kanskje han var redd for at vi skulle forhekse ham med noe afrikansk saharamagi...

Det er forresten en del av historien at harisen er fra Egypt. Det virker som om egypere er ganske så uglesette blandt arabere ellers, spesielt i Gulfen. Egypterne er Arabias polakker. Det fører til et spesielt forhold, hvor egypterne blir sett ned på og møtt med en rimelig dose fordommer, og de selv mener at det gir dem rett til å sabotere så mye som mulig for de arrogante andre. (Nå generaliserer jeg selv da...)

En ukes tid ettar at vi kom tilbake fra Norge begynte det å lekke fra et av rørene til vasken på badet. Så Abderrahmane var nede hos harisen og ba ham komm eopp og reparere det. Vi ble gående og trakke i dammer omtrent en uke før han dukket opp. Da fikk han seg nok en arabisk skyllebøtte med leksjon i tysk punktlighet. Så presterer fyren å si at "Det er jo ikke rart at ting går i stykker så skittent som dere har det her i huset". Ja... Jeg tror at han skal være glad for det ikke var jeg som stod ved siden ham da... Min kjære mann har heldigvis en egen evne til å takle sånne spydigheter på en ganske så iskald måte. "Her, skittent?" sier han. "Er ikke du fra Egypt da? Da kan du jo ikke vite hva 'rent' egentlig betyr." Harisen svarer med grandios stemme: "Egypt - er arabernes mor!" Så hoier Abbi på Ayat og sier til henne: "Ayat, du har vært i Egypt ikke sant?" "Ja". "Hvordan var det der?" "Skittent" svarer hun uten å fortrekke en mine, og tasler videre. I løpet av denne seansen var røret blitt reparert og det var på tide å hive egypteren ut.

Jeg fortalte forresten til Mary (vaskedamen) hva han hadde sagt. Hun ble fyr og flamme og kalte harisen for en løgner og en galning, og sa at dette var da absolutt et rent hus! :)

Neste episode: Abderrahmane kommer hjem etter en særdeles dårlig dag på jobben, og harisen møter ham foran heisen og maser om ett eller annet om parkering, som mannen overhodet ikke var interessert i å høre på der og da, så han ber ham vente og la ham være i fred. "Ja, være i fred, være i fred!" gauler harisen og stikker et stort ironisk glis opp i ansiktet på min mann, som har fått nok av det hele og helst bare vil inn i heisen som står og venter. Han skubber ham unna og ber ham lukke munnen. Tilfeldigvis ligner ordene 'munn' og 'mor' ganske mye på hverandre, på arabisk. Abderahmane sa "fommek" (munnen din), og egypteren hørte nok "ommek" (moren din). For han ble nemlig rasende og lirte av seg en haug saftige forbannelser om "moren din" tilbake til min kjære mann. Det er det desidert verste en kan fornærme en araber med. Uten sidestykke.

Nå er vi på niende dagen av ramadan, og forleden kom Abderrahmane hjem fra jobben med et lurt lite glis om munnen. "Jeg må fortelle deg noe", sier han. "Jeg gikk og banket på hos egypteren før jeg kom opp, og sa til ham at vi kunne slutte fred siden det er ramadan og greier". Så fint da, tenkte jeg. "Han smilte og lirte av seg noen høflighetsfraser og sa at vi hadde jo aldeles ikke noe usnakket. He he... så jeg sa til ham at dette er KUN i ramadan. Etter deg vil jeg ikke høre ett pip til fra deg, er deg forstått?" Harisen åpnet munnen for å protestere. "Høpp!" Abderrahmane stoppet ham med det samme, og sier: "Hold snavla på deg nå, du skal bare være glad for at jeg ikke gjør noe verre med deg. Jeg ba deg bare holde munn, men du gikk så langt som til min mor! Hvis du bråker med meg igjen, etter ramadan, da kommer jeg ned her mens du sover, skjærer deg i småbiter og sender deg i en pakke tilbake til Egypt!" Så kom han hjem med gliset rundt munnen, fortalte meg hele historien og sa at det passet så utmerket at harisen hadde tabbet seg ut og kalt moren hans for verste sort, "for nå er det jeg som har overtaket!" :)

Jeg må innrømme at jeg får litt sympati for den stakkars gutten av og til. Abderrahmane er ikke den man helst vil legge seg ut i munnhuggeri med, spesielt ikke når han er i riktig humør. På den andre siden, så er den harisen noe av det frekkeste jeg har vært borti på lenge. Så de får nå bare holde på med guttestrekene sine. Jeg skal heller oppdatere hvis det kommer flere episoder. Hmmm... det kommer nok helt sikkert flere episoder ;)

Al-Haris

2007-09-18T23:11:00.000-07:00

Eller, for å si det på norsk: Vaktmesteren. Bortsett fra det at arabiske hariser ikke er helt som vi tenker oss de norske vaktmestrene. Ikke nå lenger ihvertfall. Kanskje de var sånn i Norge tidligere også, det vet jeg ikke.

Alle blokkene her har sin egen haris, som bor i en liten leilighet på gateplan. Han skal holde det rent og pent utenfor blokken, drive vedlikehold på fellesarealer og reparere diverse ting i leilighetene som huseieren er ansvarlig for. f.eks. at rør og elektriske saker fungerer som det skal. Det er også han som finner nye leieboere når en leilighet blir tom, han vasker biler og kan gjøre andre småtjenester - men skal ha betalt for hver eneste ting han gjør, og helst noen småbestikkelser innimellom for å holde seg på god fot med ham.

Det er nemlig ganske viktig å holde seg på god fot med harisen. Du skjønner, de har muligheten til å gjøre livet rimelig surt for deg, og det er de høyst klar over. Bare tenk hvis airconditioningen streiker midt på sommeren, og du bare får en "bukra insha Allah" (i morgen, hvis Allah vil) så langt de klarer å strekke det ut. På den andre siden gjør de gjerne ekstraarbeid mot en hundrelapp eller to i måneden. F.eks. kan han passe på at du får levert drikkevannet på døren, rydde og vaske ekstra godt i gangen din, eller til og med parkere bilen for deg.

Med andre ord, de kan være en kilde til en enklere hverdag - eller en kilde til mye irritasjon og unødvendige forsinkelser.

Vel...med denne prologen sier det seg kanskje selv at min kjære mann har klart å bli nokså grundig uvenner med blokkens haris :) Den historien får vente til neste post, for nå våkner det lille trollet mitt. Dere får vente i spenning :) Ha det bra så lenge! Kos dere med dette bildet av kuwaitisk blokkbebyggelse :)

Kakkerlakktull

2007-09-16T03:18:00.000-07:00

Jeg har nevnt tidligere at det er få ting her i verden jeg synes er eklere enn kakkerlakker.

Her i går stod vi på kjøkkenet og holdt på å rydde vekk etter middagen, så kommer det en liten j**** krypende nedover veggen. Jeg knurrer og griper det nærmeste slagvåpenet, (en litt uhamselig sleiv), og smeller til 10-20 ganger. Jeg traff jo selvflgelig ikke - for dette var på veggen mellom vasken og kjøkkenskapene, så det var trangt og den lille grusomheten hadde kort vei til gjemmesteder.

Så utbryter jeg da i gremmelse: "Å, jeg HATER å være på dette kakerlakk-kjøkkenet!!" DA først våkner mannen til liv og sier: "Ja, men de kommer jo bare fram om natten". -??? Hva i huleste da?? Det kom jo nettopp en nedover veggen her! Javelja... Så min kjære mann tror at jeg knurrer og hyler og banker løs på veggene med sleiver sånn helt uten videre...

Kjekt...

Blæh...

2007-09-09T12:55:00.000-07:00

I går og i dag har vi hatt vannvittig høy luftfuktighet! Det er ikke så morsomt i 46 varmegrader... Alt er klamt og svett, og man må for all del ikke åpne altandøren, for hvis vi trodde det var ille inne...

Klesvasken tørker ikke engang. Vanligvis er det knusktørt på under to timer, men nå har det hengt ute hele dagen, og det er fortsatt vått - i 46 grader!!

Blæh...

Vel, før eller senere går det over!

Hage!

2007-09-06T13:05:00.000-07:00

Jippi! Vi har fått en minihage! :D

Abderrahmane kom hjem med tre altankasser og et fikentre i går!
Så nå har Maimona et trøste-tre her også! (Hun kan være så lei eller sint som bare det, men hvis hun får se på et tre eller en busk, så blir hun glad igjen :-))
Dessuten to potter med jord, sånn at jeg endelig kan få plantet Estrelicia-frøene mine!

Her er Maryam med buskelusken vår:

Og her er det som var i den ene altankassen: Basilikum!

Tenke seg til å ha basilikum på altanen :)

Hvis frøene mine spirer, skal de bli til en sånn plante som dette her:

Paradisfugl :)

Reisen tilbake

2007-09-05T07:00:00.000-07:00

Ja, nå er vi tilbake i Kuwait igjen. Det har vi vært en stund allerede, men vi ble helt slått ut av en superinfluensa alle sammen, rett etter at vi hadde begynt å kjenne jorden under bena igjen. Så det ble ikke noe blogging med det første.

Jeg hadde tenkt å skrive litt om flyreisen. Trass i et himla rot med biletter og styr fra KLM's side, for ikke å nevne at jeg reiste alene med tre små, så var faktisk dette den mest behagelige reisen nedover til disse trakter jeg noensinne har vært med på. For å begynne med begynnelsen: Bilettene ble bestilt omtrent et halvt år i forveien (takk mamma :-)): Det er strengt tatt nødvendig, for å få kunne velge sånn omtrent den dagen man ønsker å reise. For alle som har tatt sommerferie fra Kuwait skal tilbake på omtrent samme tid - til skolestart. Og det er mange som reiser vekk herfra om sommeren. Vi var relativt tidlig tilbake i år, og det som slo meg var at det var nesten ikke biler på veiene. DET er ganske unikt for å være her. Abderrahmane kunne fortelle at sånn hadde det vært hele tiden - for nesten alle har reist vekk. Kun de som MÅ jobbe blir her hele sommeren. (Stakkars).
Men det var Flesland ja. Vi fikk nemlig slengt midt i fleisen: "Hvor er bilettene"? "Ehh... vi fikk dette på mail, ikke sant?" Sa jeg - og viste fram det vi hadde fått på mail. "Vi har ikke fått noe annet enn dette fra dere". Neivel nei. Spedbarn (under 2) må nemlig ha papirbilett for å få reise med fly. Hmm. Fordi de liker å tygge på dem kanskje? "Vel, dette er altså det KLM har gitt oss, og hvis vi MÅ ha papirbilett, så burde vel dere ha sørget for å GI oss en papirbilett??" Vi ble sendt bort til KLMs bilettluke for å få biletter... Der satt verdens største mehe. Hun ante ikke hva hun skulle gjøre, men hadde ihvertfall vett til å be kollegaen overta. Så en stakkars mann ble sittende og skrive ut biletter for oss. Det var en halvannen times jobb. ALT måtte skrives inn manuelt på dataen - og en av bilettene måtte faktisk skrives for hånd - iik! Jeg begynte å få småpanikk, for vi kunne under ingen omstendigheter miste det flyet. Det neste, fra Amsterdam, gikk nemlig mindre enn en time etter landing fra Schiphol. Og det er bare akkurat så mye man trenger for å komme seg fra en gate til en annen der.

Når han endelig hadde kavet seg gjennom all jobben, mens kollegaen hans også spurte om hjelp til andre ting, var flyet vårt en time forsinket! O panikk! Jeg var lettere stresset hele veien til Amsterdam. Da vi nærmet oss landing ble det ropt opp at passasjerer til Edinburgh, Barcelona, New York, og Tokyo hadde ingen videre flyforbindelse i dag, og måtte melde seg til bakkepersonalet. Ikke Kuwait. Så det betydde at flyet vårt fremdeles ikke var gått. Vi var blitt lovet en minicar som skulle skysse oss til Kuwait-gaten, men den kom naturligvis ikke. Så vi løp avgårde. Maimona i bæresele, og Maryam og Ayat halsende etter meg med sekker på ryggen. Vi rakk det faktisk! Flyet til Kuwait var også forsinket, så vi ble ikke de siste inn engang! Puh!

Vi satt på en fire-seters rekke i midten av flyet, med et annet kvinnemenneske på den ene kanten, og US Soldiers over gangen. Maimona fikk en babykurv som hang på veggen foran oss, så hun kunne ligge og sprelle når hun var lei av å sitte på fanget, og sove der, så jeg til og med kunne ha armene fri iblandt. Det var dessuten god plass foran oss siden vi satt ved den skilleveggen, så Ayat og Maryam kunne sette seg på gulvet og leke når de ville det. - Men mesteparten av tiden satt de og så på tegnefilm, for hvert sete hadde sin egen tv-skjerm hvor vi kunne velge mellom x antall tegnefilmer, drama, action, dataspill, etc! Så behagelig at de to trollene faktisk var underholdt hele veien!

Det deiligste av alt var likevel å slippe å reise om natten. Det er et hav av forskjell på sure og trøtte barn, og våkne og opplagte barn som ser på TV!

Så kom selvfølgelig min kjære mann og traff oss på flyplassen og kjørte oss hjem.

Men det får jeg skrive mer om en annen dag, for nå kan jeg kjenne på tastaturet at det er like før denne laptopen blir overopphetet og slukker seg.

Klem allesammen!

Noen tanker midt på sommeren

2007-07-21T10:51:00.000-07:00

Det har ikke blitt mye blogging nå om sommeren.
Jeg ser jo stort sett alle dere som jeg ellers skriver "for", så da liker jeg egentlig bedre å prate på telefonen eller ansikt til ansikt.

Men, ja... jeg tenker masse på hvor man skal bli boende her i verden, og det kverner en del tanker rundt i feriehodet mitt.

Det er veldig deilig å være her, nemlig. Jeg føler meg litt mer levende.
Og jeg merker mer og mer at jeg trenger å slå meg til ro på en plass.
Ikke minst for ungene sin skyld.

Men så er det disse men'ene som dukker opp innimellom, som jeg ikke får helt bukt med.

Jeg har jo veid en del for og i mot i et par innlegg her, og det er stort sett
opp og ned hele veien. Jeg har ihvertfall innsett en ting, og det er at et perfekt
sted finnes ikke her i verden. Jeg har bare litt problemer med å avfinne meg med det :) Ikke det at jeg trodde verken Tyskland, Emiratene eller Kuwait kom til å være perfekt, jeg var bare ikke forberedt på min egen reaksjon. Jeg som har stått på i motvind i faktisk en god del år, ble helt satt ut.

Noe av det som plager meg er at jeg føler at jeg har blitt nødt til å gi slipp på, eller å gi opp drømmen min om å få studert arabisk "der nede". Det er så mange
hindringer som dukker opp her gang jeg prøver å få kommet i gang. Enten byråkrati, barn, forsinkelser, flytting - eller det siste nå: Inndratt studierett fra UiB fordi jeg ikke meldte meg opp ETT semester... naturligvis uten å informere meg om at det verken kunne skje eller at det faktisk hadde skjedd. Det blir litt ekstra surt når det er "så nær men akk så fjernt". Det pleier å være en mening med alt, så jeg får vel bare gjøre det jeg kan, og vente på at jeg skal forstå meningen med dette en eller annen gang senere i livet.

Jeg tror jeg får sette opp en lang pros & cons liste, be om å gjøre det beste valget og så følge magefølelsen.

Astma

2007-06-14T00:23:00.001-07:00

Ayat har blitt dårlig igjen... Etter en deilig dag hos Eia kom vi hjem til piping, tung pust, vondt i magen og halsen.
Det er utgjort! Nå har hun vært helt bra, og uten medisiner helst siden vi var i Norge i fjor omtrent. Jeg kan ikke anet enn tenke at klimaet her ikke passer luftveiene hennes så bra. I tillegg kan det være noe allergi som vi ikke vet om. For hun har klødd og svidd i øynene og snufset i et par dager nå. Bjørkesesongen er over og vi har ikke vært med noen pusekatter, så da må det vel være noe annet.

Siden Ayat sover oppe sammen med mormor, har ikke mormor fått sove særlig i natt. Hun kom ned i 4-tiden og sa at Ayat pustet så tungt. Så nå har mormor forsovet seg og er for seint ute til jobben stakkars... Jeg hører hun tramper omkring der opppe, så det er vel best å komme seg bort fra dataen og se produktiv ut her, før hun kommer forbi ;)

- En til post på minuspunktene ved å bo i Norge... sukk.

Kommet fram!

2007-06-10T12:26:00.001-07:00

Ja, som de fleste av dere sikkert har merket, så har vi kommet til Norge.

Og vi tok med oss mange grader i kofferten gitt! Det var over 30 i skyggen i dag!
Det verste at det er jo faktisk verre enn i Kuwait, for der har vi i det minste AC!

Men det er deilig å se alt det grønne igjen! Når man ikke har fått fylt opp kvoten av grønnfarge på en stund, er det akkurat som om øynene suger til seg fargene for å mette sjelen :)

Middagstips nr.2

2007-05-23T03:01:00.001-07:00

Jeg elsker fingermat, og disse knusprige greiene her spiser jeg gjerne en haug av til middag, med salat og dressing, eller hummus eller andre rare sauser og dipper til.

Disse små trekantnammisene har mange forskjellige navn rundt i verden har jeg skjønt, men i disse trakter kalles de "boreg".

Her blir dette hurtigmiddag. Dvs, oppskriften er: Gå på butikken og kjøp en pose fra frysedisken, (velg mellom kjøttfyll, kylling, ostefyll eller grønnsakfyll, gå hjem og frityrstek, lag en salat.

Hvis vi skal lage dem hjemme blir det litt mer jobb. Men det er ikke så mye hokus pokus. Lag et fyll som passer deg. F.eks. feta og hvitost med mint, kjøttdeig, poteter, løk og erter med deilige varme kryddere i ... eller finn på noe annet lurt. Husker jeg prøvde å blande fetaost og rødbeter en gang. Det var godt, og det ble helt rosa, he he... Deig kan man smelle sammen av hvetemel, vann og salt, og kjevle tynt, eller kjøpe vårrull eller filodeig.

Koffert!

2007-05-21T03:10:00.000-07:00

Nå holder vi på å pakke kofferter igjen.

Det er 9 dager til vi skal reise, og jeg må innrømme at egentlig prøver jeg å fortrenge det. Jeg gleder meg nemlig ikke udelt til en 12 timers reise med en syvåring, fireåring og en baby på 3 måneder. Og en mann. Mannen kan jo være praktisk til bæring og denslags da.

Men koffertene ja... gaver og varme klær er allerede pakket ned. For de er ikke i daglig bruk her for tiden. En del babygreier er pakket: et par flasker i tilfelle vi begynner å få bruk for det, noen smokker, kremer og oljer, for det er så mye billigere å kjøpe her, at det er like greit å ta med seg. Hun vil fremdeles ikke ha smokk - men det var i tilfelle... Stellebagen blir min håndbagasje. Klesskift snopt på Mothercare, bleier og kluter og teppe og vaskeservietter.

Akkurat nå er jeg forresten enda gladere enn før for at ammingen har fungert. Jeg slipper nemlig å ta med meg flasker med tillegg på flyet og bli nødt til å smake på morsmelkserstatning for å bevise at det ikke er en bombe. Likevel må jeg innrømme at tanken har streifet meg om at det hadde vært fristende å kunne stappe jenten full i mat slik at hun kanskje sov hele den lange flyturen fra Dubai til Wien... På den andre siden kunne det like gjerne ført til mageknip og masse skriking og gulping. Anyway, det er ikke en aktuell problemstilling, for jenten VIL ikke drikke av flaske! Jeg får sånne nervøse anfall innimellom hvor jeg tenker at hun helt sikkert ikke får nok mat, og så lager jeg en flaske tillegg - men det blir fullstendig avvist og spyttet ut med største forakt. "Hva ER det du putter i munnen på meg mamma!?" Sier hele grimasen og ser dødsfornærmet ut.

Kanskje det faktisk kommer til å bli vanskelig med avvenning denne gangen? Nåja, om en måneds tid skal hun få banan og grøt å spise uansett. Det kommer hun sikkert til å like.

Får pakke noen smikker i kofferten. I tilfelle.

Insomnia

2007-05-01T12:24:00.000-07:00

Sus fra A/Cen, nattlampen i hjørnet er på, babypust, klør på nesen, dype samtaler med mannen, avbrutt av en bil som skrenser utenfor på veien, hører et barn snu seg i sengen, henter kamera og tar bilder med lang eksponeringstid av baby som sover i mørket, drikker litt vann, krøller meg sammen under dynen, ser på klokken, 3, tikktakk tikktakk, må betale en regning i morgen, øynene glipper, "Mamma, du må våkne, klokken er halv ti!", "Hæh!?", ser på klokken, 5:30...

Skole

2007-04-30T05:46:00.000-07:00

Tilbake til sammenligningene mine.

At jentene skulle få lære seg arabisk på en naturlig måte var en av hovedgrunnene til å ønske å bo i et arabisk land i utganspunktet. Og de lærer arabisk. Veldig bra faktisk. Ayat er blitt helt flytende - på kuwaitisk dialekt :-) - og veldig flink til å lese og skrive. Maryam forstår nå det aller meste, samtidig som hun snakker arabisk i barnehagen, men nekter å snakke det hjemme. Det er ikke så farlig. Så på det området har dette vært helt vellykket, og det er en grunn som veier ganske tungt til fordel for å bli her en stund til. Jo mer arabisk de kan lære som barn, jo bedre.

Ellers er jeg ikke spesielt happy med skoleopplegget. Det virker veldig gammeldags, med oppstillinger på rekke og rad, 50-talls-gymnastikk, inndoktrinering av "Lenge leve Emiren" og pugging, pugging og atter pugging. Og så får man linjal over fingrene, og må stå i skammekroken. Meg ikke like sånt! Heldigvis har ikke noen lærere prøvd å rappe til mine barn. Jeg har sagt i fra...

Så jeg tenker en del på at jeg ønsker en mer lek-og-lær, og inspirenerde skolehverdag for jentene. Og at de skal kunne knytte mer vennskapsbånd med klassekameratene. Her har man ikke kontakt utenom skoletiden, fordi alle barna bor på hver sin kant av byen, og de har ingen friminutt utenom lunsjen som de naturligvis må bruke til å få spist opp maten sin.

På den andre siden virker det ikke som om det er spesielt mye mobbing her. Jeg har fått høre om et par "din tegning var stygg"-kommentarer, og noe med at en jente kastet boss på gulvet og sa til læreren at det var Ayat som hadde gjort det. Ikke noe verre. Ayat forteller jo mye, stadig vekk, så jeg regner med at jeg får høre det som foregår. En ting jeg er ganske bekymret for er at barna mine skulle blitt mobbet i Norge fordi vi er muslimer. Det er jo ikke sikkert det hadde skjedd naturligvis, men jeg tenker på det likevel. Hvis de hadde blitt mobbet for noe her, så hadde det nok ihvertfall ikke vært derfor.

Oppsummering: Bra med arabisk, dårlig med pedagogikk, minus på det sosiale og pluss ang. mobbing. Tror jeg...

Korantolkning

2007-04-29T02:27:00.000-07:00

Les kronikk i Ny Tid

"Majoriteten vil ha debatten på sin egen banehalvdel. De vil ikke ta av seg på føttene og gå inn i moskeene for å lytte, men de vil delta med egne synspunkter. De har langt på vei forstått at Koranen ikke kan skrives om, men de har funnet en god erstatning i det forløsende mantraet: Tolking. Og aller helst nytolking. Og mens man ellers stiller krav til innvandrere om formell kompetanse i forhold til deltakelse i det sekulære samfunnet, har man ingen tilsvarende fordringer til de nye koranfortolkerne. Ingen spør om de kan arabisk eller har studert islamske vitenskaper ved læresteder som er godkjent i den islamske verden.
Hadde man stilt slike krav, ville man jo ekskludert seg selv fra å komme med bidrag. I det norske, offentlige fortolkningsrom skal det være fritt fram for glade amatører, troende som ikke-troende. Akkurat som man kan finne imamer med stor kompetanse på sharia og lite kunnskaper om det norske samfunnet, så kryr det av ikke-muslimske samfunns-
vitere, politikere og alminnelige synsere som mer enn gjerne kaster ut et koranvers til nærmere disseksjon."

Ukens middagstips!

2007-04-28T23:13:00.000-07:00

Jeg lager mat etter "man tager hva man haver"-prinsippet, og koker noe i hop basert på hva som ligger i kjøleskapet akkurat i dag.

Av og til blir det litt rare greier av det, og noen ganger får vi et aldeles vanlig resultat :-) På mange måter blir kjøkkenet mitt et cross-over-prosjekt hvor vi blander norsk, arabisk og alt mulig annet.

Her er dagens:

Spaghetti med bolognesesaus, kyllingpølser, grønn paprika og stekt aubergine.

Det ble godt!

Skjær auberginen, salt den og la hvile i 20 min. Kok Spaghetti. Lag hvit saus, og ha oppi pølser og paprika i biter. Stek auberginene i olje og la dem renne av.

Vips ferdig!

Økonomi

2007-04-28T06:21:00.000-07:00

Kuwait er ikke egentlig et billig land å bo i. Men så er jo ikke akkurat Norge kjent for å ha lave levekostnader heller da! Den største forskjellen er vel at ingen betaler inntektsskatt i Kuwait, og det ikke finnes noen velferdsstat eller økonomisk sikkerhetsnettfor noen som helst. Nå har det kommet en del reformer i det siste som har gitt fattige Kuwaitere (ja, de finnes), rett til sosialhjelp, og kuwaitiske kvinner får faktisk en beytdelig andel fødselspenger når de går ut i mammapermisjon.

Folk som har bodd her en del år forteller også at i løpet av de siste tre-fire årene har prisnivået steget masse. Spesielt matpriser og husleie har økt.

Hvis vi sammenligner litt:

Inntektsnivå: Er gjennomsnittlig mye lavere enn Norge. Hvis du er europeer eller amerikaner har du mulighet til å få en godt betalt jobb. Ellers har man enten meget sparsommelige midler å rutte med - eller man er en styrtrik sheik/sheikha som forbruker landets oljeinntekter. På den positive siden, så finnes det ihvertfall et "normalsjikt" her med vanlige folk som får endene til å møtes uten å være syltet i penger, noe som virket nokså fraværende i Emiratene. Men det finnes mye fattigdom. Det er noe de fleste ikke tror, siden Kuwait stort sett er kjent som et rikt land, men det stemmer altså.
Husleie: Husleieprisene for utleieleiligheter i byområdene ligger nesten på samme nivå som i Bergen. Vi betaler noe oppimot 6000 kr./mnd. for en nokså stor 3-roms i et handle- og boligblokkstrøk. Det er veldig vanskelig å finne billigere uten å flytte ut i suburbia, hvor det er absolutt ingen steder å gå i det hele tatt, og man må kjøre i kø minst en time for å komme på jobb og skole om morgenen. Det finnes eldre bygninger i bykjernen også hvor husleien er lav, men de rives nå, en etter en for å gi plass til nye dyre blokker med knøttsmå leiligheter. Å kjøpe bolig er aldri aktuelt ettersom det bare er kuwaitere som får eie, og man får ikke statsborgerskap her uten å enten gifte seg inn eller kjøpe seg inn.
Mat: For å være i Midtøsten er dagligvarer her dyre. De ligger omtrent på samme prisnivå som i Tyskland vill jeg sagt. Nå om sommeren er grønnsaker og frukt ganske billig, men om vinteren blir det tyske priser igjen. For eksempel koster en kilo agurker omtrent to kroner nå, mens om vinteren blir det 20 kroner. Men der er mulig å leve veldig billig her. Hvis det er greit å spise ris og pitabrød med vårløk til hver dag, liksom. Å spise ute er mye rimeligere enn i Norge. Vi var på Peppe's Pizza her og betalte omtrent tilsvarende 80 NOK for en stor pizza! Så inntas også ca. 50% av måltidene her utenfor hjemmet, samtidig som lønningene til servitører, kokker og bakere er lave, så bransjen tjener nok godt likevel.
Strøm: Det nevnte jeg i en annen post. Mye billigere enn Norge. Vi betaler omtrent 100 kr. per måned.
Bensin: Også mye billigere her: Firhjulstrekker-bensinslukerbil koster 400 kr/mnd i drift.
Skole og helsetjenester: Her tar Kuwait inn igjen en god del av det man sparer på at det ikke er inntektsskatt. Skolen koster 5000 kr. per år per barn + uniform, bøker og ekskursjonspenger (som tilsammen blir ca. 3000 per år). Det offentlige helsevesenet her er billig, men en smule skummelt. Så for å slippe unna Kuwaits Kvinneklinikk betalte vi tilsammen omtrent 13000 for en fødsel og to netters opphold på privatklinikk.
Opphold: Kuwait tar 100 Dinarer (ca. 2000 NOK) per forelder og det første to barna per år, 200 Dinarer for alle barn etter nr.2. Dvs 12000 kroner per år for å beholde oppholdstillatelse. Norge : Gratis, nesten.

Alt i alt går det ofte opp i opp.

Avsporing

2007-04-25T05:35:00.000-07:00

VG skriver i dag at 48% av norske menn mener at kvinner selv har ansvar for evt. seksuelle overgrep de måtte bli utsatt for.

85% av Norges befolkning er medlem av statskirken. Skal vi ikke kreve at de mister statsstøtten på grunn av kvinnesynet deres? Hvorfor kommer ikke politikerne og krever at alle biskopene går ut i media og tar avstand fra disse holdningene?

Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis en muslim hadde kommet med en lignende uttalelse.

For noen dager siden ble Nafeesa Badrkhan oppsagt fra jobben fordi kollegene hadde klaget på hijaben hennes. Hvor er Jens og Bjarne og Karita?

Kuwait vs. Norge 2

2007-04-24T05:50:00.000-07:00

Småkryp

Jeg kan med hånden på hjertet si at kakkerlakker er noe av det ekleste jeg vet. Jeg var nettopp ute på badet og kverket en. En liten...

De ser jo egentlig bare ut som biller - og biller er jo på sitt vis litt søte ikke sant? Bare så lenge de holder seg utendørs. Jeg kunne sikkert taklet kakkerlakker også om de bare holdt seg utendørs, men problemet er at det gjør de jo ikke i det hele tatt. De kommer inn i kjøkkenskapene, bak kjøleskapet, på kjøkkenbenken, på badet... urk! Så det må være sleiket rent overalt, og all mat må pakkes i plastesker. Og så løper kakkerlakker så fort! Det er det verste. Man har liksom ikke kontroll på dem i det hele tatt. Jeg kan tåle maur, jeg kan tåle firfirsler, jeg kan til en viss grad også tåle edderkopper og fluer, men aldri aldri aldri om jeg kan venne meg til kakkerlakker! Jeg har faktisk hatt mareritt om kakkerlakker. Så det er en ting jeg på ingen måte kommer til å savne den dagen jeg drar herfra. Norge er velsignet fri for de ekleste insektene. Men kakkerlakkene holder visst på å tilpasse seg der også.

I koffertene våre som endelig kom fra Berlin for to-tre uker siden, fant vi (ingen kakkerlakker), men Inger Hagerups "Så rart". Med dette diktet:

Herr Kakelakk

Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer 2.

Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen:
Nå skal jeg hjem
og vise dem
til barna og madammen.

Jeg får vel bruke dette som terapi.

Kuwait vs. Norge

2007-04-23T02:33:00.000-07:00

Hver eneste dag møter jeg på enten en hindring eller noe som irriterer meg her, og jeg blir stadig vekk nødt til å minne meg selv på fordelene ved å være her, og at ikke alt er rosenrødt i Norge heller. Por's & con's og kverner i hodet mitt til stadighet, så da kunne det kanskje være en fordel å få satt dette ned på papir.. ehh... tastatur? Blogg? Anyway :D

Været

Været er naturligvis en stooor fordel i Kuwait fra oktober til mars, med sånn ca. 10-20 grader varmere enn Norge til enhver tid. Selv om det blir kaldt her om vinteren, (i år var det faktisk minusgrader om natten), og ingen hus er isolerte overhodet. 10 varmegrader er jo ikke akkurat nevneverdig vinterkulde, men jeg må innrømme at jeg gjerne skulle hatt det litt varmere inne. På den andre siden går det an å kjøpe en varmeovn (det har vi gjort), og nok en fordel er at strøm er avsindig billig her i forhold til Norge. Jeg tror vi betaler noe sånt som maks 100 kr. per måned. For strømforbruk til en familie på fem personer, og en rimelig stor leilighet.

Så har vi været fra april til september da... Da er det ikke like gøyt å være i Kuwait. Når temperaturene kommer over 30 liker jeg ikke så godt å gå ut, og når det blir over 40, da går det ikke an så og si. Jeg har heldigvis aldri vært her mens temperaturen har krøpet oppimot 60... da rømmer vi til Norge. Men den løsningen varer nok ikke evig, tatt i betraktning flybilettprisene her i verden! Neste år må vi gjerne ta til takke med å kjøre noen turer til et shoppingsenter med aircondition, og dra på stranden midt på natten.

Jeg må også innrømme at jeg har fått et romantisk forhold til snø, ha ha... Jeg tar meg selv i å gå og tenke: "Åååå... jeg har så lyst at barna skal få oppleve en skikkelig snøvinter, så kan vi gå ut og ake, og lage snømenn, snølykter og snøengler..." Jeg glemmer visst det at sånne vintre har ikke jeg opplevd selv, siden tja... 1987 omtrent? Mens de fleste har bestått av isregn, kald vind, slaps, brøytekanter og glatte fortau, ha ha ha! For ikke å snakke om mørketiden :-)

Det var dagens pro's & cons. Neste episode kommer i morgen til samme tid :-)

2-måneders-bursdag

2007-04-19T14:27:00.000-07:00

Littegranne forsinket kan vi herved annonsere 2-måneders-bursdag!

Maimona pludrer i vei som aldri før, fiskene over sengen er favorittsamtalepartner like etter storesøstrene, mamma og abi.

Hånden er noe godt å gnafse på, men smokk er ikke noe populært. Da kjefter hun på meg! Endelig liker hun å bade, jeg må bare holde vannet langt unna ansiktet :-)

Før leggetid må det protesteres høylytt i minst en time, men så får vi sove godt, vanligvis helt til neste morgen (med spisepauser innimellom naturligvis).

Og så står 2-måneders kontrollen på neste post på programmet. Da blir det vel et stikk eller to... huffameg. Men vi gleder oss til å få ny vekt- og lengdestatistikk! Det skal bli spennende å se hvordan det har gått uten flaskene.

Første bestilling!

2007-04-15T05:02:00.000-07:00

Litt mer positiv post i dag:

I dag tikket den første orntli'e bestillingen fra 1001sisters.com inn på mailen min! Juhuuu!!

Dette må feires med en virtuell kake!

Hiv innpå!:D

En trist start på dagen...

2007-04-14T04:21:00.000-07:00

Vaskedamen som kommer innom hver dag, Mary, har vært litt på tuppa den siste uken. Forståelig nok.

Hun bor i et gammelt loslitt hus hvor det bare bor indere, minst 4-5 personer per rom, og for en ti dagers tid siden stormet det inn en haug politifolk, tok alle sammen med seg på stasjonen og banket opp alle mannfolkene. Den eneste som fikk bli igjen var en dame med en liten baby.

Mary fikk gå igjen, siden hun har gyldig oppholdstillatelse, men resten som ikke hadde det ble satt i fengsel, blant annet Mary sin bror, to av svigerinnene hennes og en annen jente som hadde vært med for å vaske hos oss, som Mary hadde funnet på gaten, gråtende, sulten og uten sko, fordi hun hadde blitt banket opp og kastet ut av familien hun jobbet hos.

Så ble det opp til Mary da, å prøve å finne en såkalt "wasta" - Kuwaitisk mellommann - som kunne hjelpe å få familiemedlemmene hennes ut av fengselet. Dét er ikke en enkel sak for den gjennomsnittlige indiske kvinnen i Kuwait, spesielt i og med at wastaene enten vil ha betalt eller kun hjelper andre som de vet kan hjelpe dem selv med noe annet senere. For å gjøre en lang historie kort, så fant hun ikke noen wasta og ikke vi heller.

Så var hun og besøkte broren i fengselet og kunne fortelle at han hadde blitt banket opp så voldsomt at han ikke orket å spise... Neste dag var han borte fra fengselet, og vaktene sa at han hadde blitt sendt på sykehuset. Men da hun dro på sykehuset var han ikke der heller.

Hver dag når Mary kommer og jeg åpner døren for henne utveksler vi et par høflighetsfraser. Da jeg spurte i dag - Hvordan går det? - Så jeg at hun gråt, og hun sa at hun nettopp hadde fått vite at broren hennes døde i fengselet.

Så hun fikk gå hjem da...

Det er grusomt å tenke på. Politiet hadde vel klart å ødelegge noen indre organer på mannen, og drept ham. Men ingen kommer til å få vite noe om det. Selv om Kuwait er et tilsynelatende åpent og rikt samfunn, så har fattigfolk absolutt ingen rettigheter og ingen rettssikkerhet. Spesielt fattige folk uten gyldig oppholdstillatelse. De som kommer for å jobbe er fullstendig prisgitt arbeidsgiveren, og overgrep av en eller annen sort forekommer nokså ofte.

Styresmaktene er fornøyde så lenge de får sitte i fred, som vanlig, og alle som åpner munnen med kritkk havner i fengsel selv og kommer sannsynligvis ikke ut igjen gående på beina. I de siste årene har spesielt mange imamer blitt fengslet og forsvunnet. De som kommer ut igjen blir propagandamaskiner for regjeringen og bare preker Gud velsigne Emiren... sukk... lurer på hva de har blitt truet med.

Det er deprimerende å tenke på, og vite at det er ikke noe jeg kan gjøre med disse tingene. Jeg skrev tidligere en mail til Amnesty uten å få svar, men jeg skal prøve igjen bare for å ha gjort det.

Dette er den viktigste grunnen til å ikke ville bo her. Jeg vil ikke bli vant til denne maktesløsheten så tett innpå. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp og bli vant til at fattige behandles som ikke-mennesker.

Når vi bestemmer oss for å reise herfra kunne jeg levert et langt brev til avisen og sagt min hjertens mening. Men det hadde ikke blitt trykket uansett. Og jeg hadde sannsynligvis blitt liknet til al-Qaida, ha ha. (Alt som er i opposisjon til regjeringer i Midt-Østen blir nå stemplet som al-Qaida). Kanskje det var bedre med flygeblader.

Tanken er fristende...

Kadra og debatter

2007-04-13T14:29:00.000-07:00

Vi har sikkert fått med oss alle sammen at Kadra har vært i VG og etterlyst nytolkning av Koranen og debatt om islams kvinnesyn. Dessverre fikk det et veldig uheldig utfall når hun ble banket opp av en gjeng feige idioter på et utested.

Men jeg føler for å si noe om det hun etterlyste. Hun sa til VG: "Jeg savner en debatt om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har".

Det forbauset meg litt. For dette debatteres og skrives og leses om i øst og vest. Jeg holder faktisk akkurat nå på å lese en bok kalt Rethinking Muslim Women and the Veil. På Al-Jazeeras engelske kanal, på programmet Everywoman denne uken, sendes en debatt med muslimske feminister om nettopp nytolkning av Koranen... Vi husker kanskje Irshad Manjis bok som det ble skrevet så mye om for et par år siden, hvor hun hevdet å ha gjenoppdaget et glemt begrep i islam som går på å tolke kildene selv. (Saken var bare den at dette har pågått hele tiden, og vært debattert i den muslimske verden i flere hundre år, men hun sannsynligvis ikke hadde fulgt med hun heller). Og f.eks. Lena Larsen som var leder for Islamsk Råd noen år tilbake og nå jobber på senter for menneskerettigheter, hun snakker jo om nytolkning og kvinnerettigheter hver gang hun åpner munnen. Det var bare noen få eksempler av alt som rører seg på dette området.

Jeg kan sitere hr.Basim Ghozlan som er forstander i en av Oslos større moskeer:
- Jeg tror saken har blitt blåst opp mer enn den fortjener. Det lukter svidd av alt sammen. Jeg kan stå frem og si det samme som Kadra på forsiden av avisen. Saken er ikke kontroversiell, sier Ghozlan. (til VG).

Det får meg bare til å lure litt på om hun vet hva hun snakker om. Eller har VG vært ute etter noen uttalelser å sette på forsiden?

Jeg tror heller ikke det skader i det hele tatt å ta opp en offentlig debatt om kvinnesyn i islam, tvert om. Jeg håper bare at det kunne blitt en hensiktsmessig debatt som handlet mer om det faktiske temaet etterhvert enn om forsøk på provokasjoner fra Kadra og lavpannede uttalelser fra selvutnevnte talspersoner som Sarwar i den pakistanske moskeen.

Mer vær!

2007-04-12T05:02:00.000-07:00

I dag begynte det å virkelig øsepøsepøseregne. Mer enn i Bergen!

Ungene styrtet ut på altanen igjen (det gjorde de forrige gang det regnet også),

og vi fikk flere kommentarer á la "Dette er den store VANN-dagen"!, og hyl og latter.

Plutselig begynte dette regneværet å bråke noe voldsomt, så jeg kikket ut jeg også.

Det haglet!

Ertestore hagl dundret ned på blikktaket til svømmebassenget over gaten, og inn på

altanen vår, og rett inn i stuen også. Så jeg fikk samlet inn jentene og så stod vi og kikket

på isklumpene gjennom en lukket altandør istedet.

Her er bilde av haglkornene på altanen:

Erter!

Dessverre hadde haglet smeltet før vi fikk tatt bilde av det ved siden av noe som kunne illustrere srørrelsen - det var 35 grader trass i pøseværet.

Og her er et bilde av dusteværet i går:

Det var forresten vind fra Saudi-Arabia som sendte støvet oppover.

Her kan vi se værmelding for Kuwait:

http://www.kuwait-airport.com.kw/Index_e.htm

Dustevær!

2007-04-11T12:07:00.000-07:00

I dag sier værmeldingen "DUST".

Dustete er det absolutt, men det gjelder altså støv.

Vind fra ørkenen i Saudi-Arabia eller Irak blåser en hel masse fint
sandstøv inn over Kuwait, og oss.

Vi kan ikke se sjøen i dag. Det er så vidt vi kan skimte emirpalasset et par hundre
meter østover. Klesvasken som ikke lenger henger til tørk på altanen er dekket av et lag
mykt, gulbrunt støv - og alle vinduene er stengt.

Siden det faktisk også regnet litt i dag ble kveldskursene på skolen avlyst
på grunn av dårlig vær.

Det var nesten ingen biler på veiene i dag fordi astmatikere blir rådet til å
holde seg innendørs i dustevær.

Vi får håpe dustene er borte i morgen! :-)

Mange lange reiser senere...

2007-03-22T06:18:00.000-07:00

Ja, her var det meningen å skrive om reisene og oppholdene våre rundt om i verden.
Siden bloggen ble opprettet har vi vært i både Tyskland, Algerie, en tur til Frankrike, De Forente Arabiske Emirater, en par turer til Oman, lengre opphold i Kuwait og innimellom en del fram og tilbake til Norge. (Derav tittelen på bloggen :-)) Uten at det har blitt skrevet et ord! Fy og skam...

Vi får satse på at det endrer seg i nærmeste fremtid!

Kanske vi kan oppsummere litt hvis anledningen byr seg :-)

Vibeke

Test

2005-11-10T05:12:00.000-08:00

så tester vi...